Den siste brettbohem

Navn: Daniel FranckAlder: 24 årYrke: Snøbrettkjører

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Si hva du vil om Dæhlie og Ulvang. Humre gjerne til deres smattende nærvær i Hjeltnes koselige TV-verden. Hopp jublende ut av tøflene når Dæhlie vinner gull i VM, eller fell en tåre når han blir slått av Vegard i reinsdyrsløp på vidda. Gråt gjerne også en skvett når Koss går til medisinen og på fritida vier sine knapt fallerte muskler til kampen mot narkotika. Kall dem tidenes beste. Hyll dem! For, ja, de må sies å ha gjort seg bemerket. Slått et slag for nasjonen Norge har de utvil- somt gjort: Men bohemer er de ikke.

For var det ikke befriende at også Grorud hasjplanteklubb, ved brettkjøreren Daniel Franck, var representert under OL i Nagano. Var det ikke snertent at noen for en gangs skyld torde å gi blaffen i pressekorpset. Eller hva med en av representantene for den olympiske skikkelighet, Bjørge Stensbøl, og hans kvad om Francks «brudd på spillereglene». Jamringen fra ledende pampehold om at det var feil å sende snåvbårderne til OL «med den innstillingen de har til trening».

OL-sølvvinner, rocker og roller Daniel Franck har sklidd ned bakker iført brett siden 16-årsalderen. Sammen med snåvbårdens legende Terje Håkonsen har den samme grens kronprins bygd opp idrettens kultstatus. Blant dem med slips og kulemage representerer brettbohemene noe ureglementert: Du skal ikke mene at «djup snø er viktigere enn OL». Når du først skal vise at du setter pris på OL likevel, skal du ikke gjøre det ved å bedyre at du gjerne hadde stilt til innmarsjen med rumpa bar eller elefanttruse, «for innmarsjen er så kort likevel». Du skal ikke høylytt ønske deg en forsonende fyllekule med Arne Myhrvold etter OL. Ikke ifølge allmenn, edruelig, bondeviksk, norsk dannelse. I Norge er det kult nok at Kjuser'n sover mye og Aamodt spiser burger på McDonald's. Å røyke cubanske sigarer og drikke grønne drinker med parasoller er ikke kurant.

Nå ryktes det at idrettsbohemenes tid snart er over: Usliptheten og uskikkeligheten kveles sakte når snåvbård ikke lenger er innovativt (besteforeldre er observert i kleiva på brett), reklameindustrien gjør utøverne til forretningsmenn og profesjonelle akrobater begynner å bruke sitt talent på det dollarinnbringende bårdet. Da vil nasjoner av tøffelbesittende TV-tittere risikere plutselig å sitte igjen med en bønsj flotte idrettsutøvere - utstyrt med brett. Men om så Daniel Franck nå kaster seg inn VMs halfpaip som den siste brettbohem, gir han vel uansett blankt faen.