Den siste elva

Det neste store oppgjøret i Norge om natur, energi og miljø vil skje i Vefsna. Kampen blir annerledes denne gangen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VEFSNA ER det største vassdraget i Norge som verken er vernet eller som hittil har vært utsatt for kraftutbygging i stor skala. Når Vefsna renner ut i Mosjøen, har den samlet et enormt nettverk av bielver og bekker på sine brede skuldrer. Elva er en muskel i landskapet som strekker seg innover mot Børgefjell nasjonalpark og inn i Sverige. Energipotensialet er formidabelt, selv ved en såkalt skånsom utbygging. Men også verneverdien er meget høy. Derfor ligger det an til et oppgjør som skjærer tvers gjennom begge regjeringsalternativene og som deler lokalbefolkningen. Vefsna kan bli et nytt Alta.

STATKRAFTS foreløpige plan for Vefsna vil gi ca. 1,5 terrawatt-timer, noe som vil dekke 1,2 prosent av det totale forbruket av elektrisk kraft i Norge, eller 21 prosent av elimporten i et normalår. Det er tilstrekkelig til å varme opp 94 000 boliger. Dette tilsvarer nesten tre Alta-kraftverk og er uten tvil en stor kraftutbygging målt i energimengde. I et slikt perspektiv er det liten tvil om at planene strider mot hva daværende statsminister Jens Stoltenberg i sin tid uttalte: «Tida for store vannkraftutbygginger er over.» For å komme rundt dette må Arbeiderpartiet ha hjelp - og det får de.

I BESKRIVELSEN av planene for Vefsna tolker Statkraft dette slik at utbygginger med store miljøkonsekvenser er historie. Selskapet har derfor lagt ned betydelig arbeid i å finne løsninger som er skånsomme i forhold til landskap og biologisk mangfold. Det blir ingen nye magasiner, vannet hentes høyt oppe i vassdraget, nye kraftverk legges i fjell, fyllmassene fra nye tunneler skal delvis brukes til vei og nytt jordbruksareal, og vannstanden i Vefsna skal «miljøreguleres». Dessuten er det liten tvil om at Statkraft vil bidra til at Vefsna gjenvinner noe av sin posisjon som en av landets beste lakseelver. Den statusen ble tapt da lakseparasitten kom inn i elva allerede på slutten av 70-tallet.

DET FINNES også et motregnskap. Nedenfor reguleringene vil Fiplingdalselva og Susna få vannstanden redusert med opptil 80 prosent. Vefsna som helhet vil etter inngrepene ha redusert vannstand med til sammen 21- 22 prosent, noe som trolig vil ha negativ virkning på en gjenoppbygd laksestamme. Dessuten skjer inngrepene i et samisk kjerneområde, dvs. i en kultur som legger stor vekt på landskapets og naturens egenverdi. Flere spørsmål som gjelder vassdragets biologi er heller ikke avklart.

PLANENE TIL Statkraft innebærer at kampen om vassdragsvern har fått en ny dimensjon. Den står ikke lenger mellom grotesk rasering av naturverdier og varig vern. Statkraft lanserer i stedet et tredje alternativ: Miljøbasert utbygging. Selskapet benekter ikke at inngrepene vil ha negative konsekvenser, men mener de også må veies mot verdiskapingen og tilgang på energi uten forurensning. Denne linja skal gjøre det lettere for politikerne å akseptere at den siste store elva i Norge bygges ut. Bare SV og Venstre har signalisert klart at de er mot utbygging. Spenningen knytter seg først og fremst til Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet. Vil han holde sitt løfte, eller finne en kreativ vei ut av det?

NÅR VASSDRAG skal bygges ut, finnes det mange slags regnskap. Vefsna vil utvilsomt skape store verdier for Statkraft og gi de berørte kommunene betydelige inntekter. Men antall varige arbeidsplasser utgjør ikke mer enn 15- 20. Vernes vassdraget, må samfunnene langs elva gå en annen vei. Men også den har store muligheter. En friskmeldt Vefsna, helst som nasjonalt laksevassdrag, har potensial til å bli et nytt Namsen med store inntekter fra fisketurisme. En lang rekke forskningsrapporter viser at lakseførende elver er noe langt mer enn lekeplass for pussige herrer med parkdress og fluer i hatten. Laksen skaper kontanter av det harde slaget.

LIKEVEL KAN ikke spørsmålet om utbygging reduseres til en revisjonsberetning. Verdien av uberørt natur er umulig å børsnotere. Den har ikke engang eiere. I motsetning til hva mange tror, er det lite uberørt natur igjen i Norge. Statkraft strekker seg for å gjøre Vefsna-prosjektet miljøvennlig. Det er positivt, men endrer ikke hovedspørsmålet: Skal elva leve fritt, eller i lenker?