Den siste kamphane

Navn: Per Østvold Alder: 50 Yrke: Forbundsleder

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han var en av fire forbundsledere som umiddelbart stemte nei til resultatet av meklingen mellom LO og NHO natt til lørdag. Tilfeldig var det heller ikke at transportarbeidernes leder gikk sammen med Hotell og Restaurant, Næring og Nytelse og EL&IT-forbundet. Likevel blir det ikke firerbander av slikt i våre dager, for fortsatt er det Fellesforbundets 60000 stemmer som avgjør det endelige utfallet av lønnsoppgjøret i privat sektor.

Men Per Østvold kastet flere tusen transportarbeidere ut i streik for bare to år siden. Og kunne saktens funnet på det samme igjen, hvis ikke det var for at det sentrale oppgjøret båndlegger de mer kampvillige forbundene. LOs representantskap godkjente et forhandlingsopplegg hvor kronekravet overfor NHO var historisk lavt, og hvor kreftene skulle settes inn på en femte ferieuke og på det lenge etterlengtede etterutdanningsfondet. Det siste falt i fisk, og den femte ferieuka kommer heller ikke med imponerende hastighet.

Tilbake står lønnsmottakerne i private bedrifter med en lønnsøkning som burde vært fire ganger så høy for å kompensere en forventet økning av boligrenta. Forutsatt at de har gjeld på en million, og det har mange LO-medlemmer. Siste utvei for dem som føler at lønnsoppgjøret er råttent, er å bruke stemmeretten i uravstemningen. Den skal være avsluttet innen 28. april.

Alt dette vet Per Østvold bedre enn de fleste, og det rører på seg både i hans og andre forbund. Transportarbeidernes Thorbjørn Kristoffersen har tatt initiativ til en landsomfattende aksjon. Og styret i LO Oslo har allerede sagt nei. Ledelsen i Grafisk er splittet for anledningen, men stemningen blant medlemmene loddes til å være over 80 prosent mot resultatet.

Østvold er antakelig mest forbannet over at tariffperioden utvides til tre år. Og stiller seg ikke i spissen for noe opprør. Han har kanskje visse hensyn å ta, der han sitter tett opp til LO-ledelsen. Transportarbeidernes leder nyter respekt i Folkets Hus. Han befinner seg også vel i SV, etter at han forlot ml-bevegelsen mot slutten av åttitallet. Allerede som jusstudent, tidlig i 70-årene, sto arbeidersønnen fra Rygge i Østfold fram som homofil. Han har aldri vært redd for å vise seg fram.

Men selv anser han seg for å være en snill mann. Er elsker av klassisk musikk og glad i litteratur. Dessuten kjent som en overbevisende debattant. Kanskje overbevisende nok til å framskaffe den streiken LO-ledelsen ikke orker tanken på.