Den siste olje

Oljepengene skal sikre våre pensjoner, heter det. Spørsmålet er hvor sikre de blir når politikerne har reformert pensjonssystemet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET PÅGÅR EN DRAGKAMP mellom høyre og venstre side i politikken om hvordan vi skal sikre våre pensjoner i framtida. Pensjonskommisjonens «underveismelding» blir lagt fram i begynnelsen av september. Selve rapporten og de endelige anbefalingene kommer først i oktober neste år. Men allerede nå virker det klart at kommisjonen, som ledes av tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen, går inn for at Folketrygdens tilleggspensjon skal finansieres av et fond, mens Folketrygdens grunnpensjon fortsatt skal dekkes av statskassa direkte, etter det såkalte «pay as you go»-prinsippet. For det er altså slik at du og din arbeidsgiver hvert år betaler inn ca. 20 prosents pensjonspremie av din lønn, i form av trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Ved siden av utbetalinger til sykepenger og uføretrygder skal det i prinsippet dekke din framtidige pensjon. Men pengene har hittil forsvunnet i det store sluket, mens staten på sin side har betalt sine forpliktelser direkte over statsbudsjettet. Siden vi blir så fryktelig mange gamle etter 2010 og relativt få yngre, yrkesaktive, går ikke dette lenger. Mens antallet pensjonister (uføre- og alders-) i dag er om lag 900000, vil det i 2050 være halvannen million. Mens 100 arbeidstakere i dag «forsørger» 28 pensjonister, må to yrkesaktive i framtida dele forsørgelsesbyrden for én pensjonist.

MEN SÅ HAR VI OLJEN. Den gir Norge en særstilling blant de europeiske velferdsstatene. Oljefondet nærmer seg nå en størrelse som dekker statens forpliktelser til Folketrygdens tilleggspensjoner. Ifølge beregningene vil fondet i 2005 være omtrent 1250 milliarder kroner. Det samme vil verdien av de opptjente rettighetene til tilleggspensjoner være. Det politikerne skal strides om er hvordan denne pengesummen skal forvaltes. Skal vi la Knut Kjær i Norges Bank gjøre jobben, slik han i dag gjør med petroleumsfondet? Eller skal rettighetshaverne få plassere sine opptjente rettigheter i de private fond de ønsker? Ap og LO vil det første. Høyre og Frp vil det andre. Og sentrumspartiene vil noe midt imellom.

HVA ER ARGUMENTENE? Ved å omdefinere oljefondet til et pensjonsfond øker forståelsen for å spare disse pengene og ikke pøse dem inn i økonomien for å løse aktuelle, presserende problemer. Pengene vil ikke brenne sånn i lomma når de skal sikre vår framtid. Ap og LO mener dessuten at det vil være langt billigere å la staten forvalte pengene. Private fondsforvaltere tar seg nemlig godt betalt for jobben. Ap og LO viser også til at et offentlig fond vil være kjønnsnøytralt, mens individuelle pensjoner vil bli dyrere for kvinner siden de statistisk sett lever lenger. Framfor alt vil en slik ordning være mindre risikabel, vel å merke hvis staten tar risikoen.

HØYRE HAR programfestet at hver enkelt selv skal kunne bestemme hvordan denne delen av pensjonen forvaltes. Ved å føle eierskap til midlene, vil folk få en helt annen bevissthet omkring sin framtidige pensjon, mener Høyre. Blant annet vil folk se direkte hvordan pensjonen øker eller minker med hvor lenge man ønsker å jobbe. Pensjonskommisjonen vil foreslå at de som går av tidlig, vil få en lavere pensjon enn de som jobber lenge. Det kan bidra til at folk flest jobber lenger. Det er heller ikke Høyres mening at alle skal satse hele sitt beløp på aksjer. Det kan gjøres i større eller mindre grad. Og det kan gjøres i perioder av yrkeslivet. Når det nærmer seg pensjonstilværelse og behovet for trygghet øker, vil man kunne bytte investeringer i aksjer til sikrere papirer. Høyre tror heller ikke at kostnadene ved individuell plassering vil være så høye, fordi forvaltningshonorarene vil synke ettersom store kundemasser tar i bruk private fond. Stikkord: stordriftsfordeler.

HØYRES MODELL vil uansett være mer av en sjanseseilas. Svenskene som har innført en slik modell, skjelver nå i frykt for å miste deler av pensjonene etter raset på børsene. 100 milliarder kroner er tapt hittil i år. Med en slik fart ville det ikke tatt lang tid før hele oljefondet var fordunstet. Men før politikerne rekker å fatte noen beslutninger er vel børshimmelen atter blå og dristigheten større enn trygghetsbehovet. Særlig blant de rikeste.