Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Den siste olje

Velkommen til naturreservatet Nord-Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKAL NORGE gi gass i Barentshavet? Det virker forlokkende, rikdommene på havbunnen vil antakelig kunne gi nasjonen store inntekter i flere tiår framover. Norges framtid befinner seg i nord, men våre politikere sitter på gjerdet uten noen overordnet strategi. Russland er på sin side for lengst i full gang med å ta i bruk egne ressurser. Russerne utvikler nå noen av verdens største olje- og gassfelt, som om få år skal forsyne USA og Europa med energi.

FORESTILLINGEN om de rene og uberørte naturområdene i nord har en tendens til å øke proporsjonalt med avstanden til nordområdene. Vernetanken står langt sterkere i Oslo enn i Kirkenes. Nordlys-redaktør Hans Kristian Amundsen spår derfor at Barentshav-saken truer et framtidig rød-grønt regjeringssamarbeid. Senterpartiet har snudd og sier nå ja. Men vil SV kunne gi opp sin nærmest religiøse motstand mot enhver utnyttelse av petroleumsressursene i Barentshavet, uten at partiet påføres dyp splittelse? Og vil Jens Stoltenbergs partifeller i nord akseptere et forbud mot industriell utvikling og en offensiv petroleumspolitikk i nord? Amundsen og landsdelsavisa i nord mener det vil være en ulykke for Nord-Norge dersom Ap betaler for regjeringsmakt med et lukket og låst Barentshav.

BEFOLKNINGEN i nord setter kanskje pris på omtanken fra SV og miljøbevegelsen, men kystfolket vil nok helst slippe å bo i et naturreservat. De vil ha noe å leve av også. Og selv om sjarken også i framtida vil være en utmerket farkost, er det nok ikke plass til riktig alle om bord. Derfor kan det hende velgerne i nord vender ryggen til politikere som ikke føler seg forpliktet til å ta petroleumsalderens virkelighet inn over seg. Miljøbevegelsen påpeker at det fiskerike Barentshavet er sårbart, og at miljøløsningene foreløpig ikke er så gode at oljeaktivitet i matfatet kan forsvares. Her har Frederic Hauge mange argumenter det er verdt å lytte nøye til. På den annen side må det jo være et tankekors at det ikke er oljeindustrien, men derimot grådige fiskere, som har tatt knekken på torsken i Nordsjøen.

PÅ 90-TALLET var Hammerfest en skinnblakk by. I dag stiger folketallet, skatteinntektene øker, byen kan vise til over 50 nyetablerte bedrifter på kort tid, samt investeringer for to milliarder kroner i bygg og anlegg. Hammerfest har snudd underskudd til overskudd, næringslivet i Vest-Finnmark jubler, lokalpolitikere med ny selvtillit ruster opp nedslitte skoler for 230 millioner kroner og bygger flunkende nytt kulturhus. Ifølge ordfører Alf Jakobsen hadde ikke dette vært mulig uten utbyggingen på Melkøya, der gassen fra Snøhvit-feltet skal bringes i land. Det må sies at Snøhvit ledsages av skattesubsidier til oljeselskapene og ikke minst et ennå ukjent antall milliarder i kostnadsoverskridelser. Uansett tror Jakobsen at det å nekte andre lokalsamfunn nordpå muligheten Hammerfest fikk, er ensbetydende med å gi nordlendingen den siste olje.