Den siste tosken

«Den siste tosken taper.» Det var sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken som sa det så poetisk og hensynsfullt da han i går kommenterte at den såkalt «nye økonomien» er i fritt fall på børsene kloden rundt. Slik er det i alle pyramidespill, også det vel organiserte som foregår på børsen. Men går det helt over styr for spillerne, blir vi alle tosker. Da må det utskjelte «fellesskapet» punge ut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik var det for eksempel i 1987 da bankene i mange år hadde slengt så mye penger etter alle slags folk at bankene gikk konkurs. Men siden banker ikke kan gå konkurs i våre dager, rykket staten inn og dekket tapet. Med våre penger, tatt av skattemidler som enten kommer fra lønninger eller fra virksomheten i Nordsjøen, vår felles arv. Og slik var det da de høyt oppskrytte «tigerøkonomiene» i Asia vaklet på slutten av 90-tallet. Inn rykket Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet og forhindret et sammenbrudd som kunne spredd seg. Men de brukte «våre» penger av den typen som i budsjettene heter «multibi», som er hjelpenorsk for pengestøtte som kanaliseres gjennom internasjonale institusjoner og organisasjoner. Sånn sett er det frie marked ikke så fritt at det bare kan gå under. Våre dagers Ivar Kreugere trenger ikke skyte seg en kule for panna når krakket kommer. Det finnes mekanismer som hindrer at spillet velter helt, og det er jo en god ting.

  • Men når sikkerhetsnettet av utskjelte skattemidler trer i funksjon, sitter storspillerne på sidelinjen. De har trukket sine midler ut, og slik kanskje bidratt til krisen. Fra sidelinjen venter de til orden er gjenopprettet før de trer inn i spillet igjen og kjøper de overlevende som er havnet på billigsalg. Svært få av disse storfiskene er noen gang så uoppmerksomme at de blir den «siste tosken».
  • De såkalte ekspertene som nå til dags blir intervjuet i alle medier av knoppskutte økonomijournalister, sitter pinlig ofte i posisjoner der de tjener grovt enten kursene går opp eller ned, enten aksjer blir kjøpt eller solgt. Etter at begrepet «ny økonomi» fikk feste i denne offentligheten, har den ene etter den andre forsikret at «.com» var et genuint nytt fenomen som ikke kunne sammenliknes med tidligere tiders flora av jernbaneselskaper, bilprodusenter eller radioselskaper som blåste opp de historiske bobler på verdens børser. Nå som nedturen er et faktum, kommer disse ekspertene til å hevde at det de mente å si var bare at Internett er kommet for å bli som et billig kommunikasjonsredskap som vil påvirke alle former for produksjon av varer og tjenester. Det ekspertene ikke mente å si, vil de hevde nå, var at alle selskaper med «.com» i navnet og forretningsideen kom til å overleve. Det hørtes bare ikke sånn ut da de sa det.
  • Det som er sant, er at Internett vil forandre mye, slik Storbritannia ble forandret etter at en investeringsmani bidro til å bygge det britiske jernbanenettet. Og slik bilen har gjort. Fra 1900 til 1925 ble det etablert mer enn 3000 bilprodusenter i USA som produserte alt fra trehjulinger til farkoster styrt med ror, slik avisa The New York Times minner oss om. For ikke å nevne alle radioselskapene som samlet inn investormidler før det store børskrakket i 1929. Forandringen kommer, men ikke så fort som it-investorene har latt som.
  • For oss som verken er gått inn eller ut av børsboblen, blir det interessant å observere skjebnen til begrepet «den nye økonomien». I den nye økonomien er bokhandleren «amazon.com» blitt priset til himmels helt i takt med økningen i underskuddet i virksomheten. I den gamle økonomien var det fortjenesten, soliditeten sammen med framtidsutsiktene, og ikke bare det siste elementet, som påvirket verdien av et selskap. Kanskje skaffer dette gammeldagse syn på verdier en ny kam til geléhåret på hodet til de friskeste it-turboene fra «First Tuesday»-samlingene. Det hadde også vært en fordel om flere sluttet å betrakte spådommer og tips fra eplekjekke økonomijournalister som troverdige nyheter når de i virkeligheten er like pålitelige og til salgs som astrologenes horoskoper.