Den skammelige fortsettelsen

ROSKILDE (Dagbladet): Åtte mennesker trampes i hjel av folkmengden. Etterpå fortsetter festivalen som om ingenting har skjedd. Det er respektløst. Og skammelig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Danset på de dødes grav

  • Hva slags motiver ledelsen måtte ha for å tillate at tragedien ble hyllet inn i likegyldighetens svøp, kan man selvsagt bare spekulere over. Men «fare for trafikk-kaos» holder ikke. Heller ikke den poetiske, men vage begrunnelsen festivalsjef Leiv Skov kom med under pressekonferansen natt til i går om at «livet er større enn døden».
  • Ser man på de økonomiske konskvensene av å innstille de siste to dagene av arrangementet, derimot, begynner det å demre. 75000 mennesker har betalt nærmere 1000 kroner hver for festivalpass.

Billettinntektene er oppe i svimlende 75 millioner kroner. Utsiktene til å refundere frister neppe for Skov & co.

Kanskje er det alene grunn god nok til å slå seg til tåls med en klisjé som at the show must go on .

  • For utenverden må situasjonen fortone seg absurd. Arrangøren i Roskilde er like hodeløs som dommeren var da han ikke avblåste kampen på Heysel stadion i Brussel da 39 fotballsupportere ble klemt i hjel.

Bortsett fra en oppfordring på storskjerm til deltakerne om å ringe hjem og fortelle at de var i live, går resten av festivalen som planlagt. Etter at politiet hadde samlet tekniske bevis blant søppel, flasker, sko og istykkerrevne klær, ble festivalplassen - som bare timer tidligere hadde vært åsted for en av rockhistoriens største tragedier - gjort klar for en ny konsert.

Det burde være en tankevekker for Leif Skov at Oasis og Pet Shop Boys selv tok initiativet og avlyste sine konsetrer av respekt for de omkomne og deres familier.

  • Under en kort minnestund i går ettermiddag fikk forsamlingen anledning til å samle seg om marerittet vi kollektivt opplevde natt til i går.

Biskopen av Roskildes tale ble en ørliten påminnelse om at nattas tragedie faktisk var virkelig, og at åtte av oss aldri skulle våkne til en ny dag.

Men da hadde flertallet av festivalpublikummet allerede slokket sorgen i bajer og nye refreng. Fra teknoteltet drønnet bassen som tunge hjerteslag, mens folk jaktet febrilsk etter mobiltelefoner for å ringe hjem og fortelle at de fortsatt var med på festen.

  • Noen verdig avslutning på festivalen ble det ikke. Og i hvert fall ikke rock'n'roll.