DRAKAMP: Polen og Norge er ikke helt enig i hvordan de norske EØS-midlene skal brukes i Polen. Her fra da Polens president, Andrzej Duda (t.h.), og Norges statsminister, Erna Solberg, møtte hverandre under Nato-toppmøte i Warszawa i 2016. Foto: AFP/Janek Skarzynski/NTB Scanpix
DRAKAMP: Polen og Norge er ikke helt enig i hvordan de norske EØS-midlene skal brukes i Polen. Her fra da Polens president, Andrzej Duda (t.h.), og Norges statsminister, Erna Solberg, møtte hverandre under Nato-toppmøte i Warszawa i 2016. Foto: AFP/Janek Skarzynski/NTB ScanpixVis mer

EØS-midlene:

Den skjulte kampen om EØS-milliardene

Les om spillet rundt de norske skattekronene som raser i Europa.

BRUSSEL/OSLO/WARSZAWA/ (Dagbladet):

- Vi må forhandle med nordmennene, sa den polske kulturministeren Piotr Glinski i mars, lettere oppgitt.

- De er veldig vanskelige og de har noen beinharde krav.

De såkalte EØS-midlene er Norges inngangsbillett for å nyte godt av handelsavtaler med EU.

Siden 1994 har vi latt 38 milliarder skattekroner drysse over 16 utvalgte land i Europa.

- BEINHARDE: - Vi må forhandle med nordmennene. De er veldig vanskelige og de har noen beinharde krav, sa den polske kulturministeren Piotr Glinski i mars. Foto: AP/Alik Keplicz/NTB Scanpix Vis mer

Pengene skal gå til til å bekjempe fattigdom og økonomiske forskjeller. Nå skal vi bruke enda mer. Likevel har årets forhandlinger utløst politisk skyttergravskrig på flere fronter i Øst-Europa.

I sentrum står polske abort- og homomotstandere, en stadig mer autoritær president - og en uvanlig amper Erna Solberg.

Oljesmurte skattekroner

I mai 2016 forpliktet Norge seg, sammen med Liechtenstein og Island, til å bidra med 26 milliarder kroner fram til 2024.

Hele 97 prosent av pengene kommer fra norske skattebetalere.

Totalt er det denne gangen 15 land som skal nyte godt av de norske oljesmurte skattekronene.

Man er allerede enig om hvor mye hvert enkelt land skal få. Nå handler forhandlingene om hva pengene skal brukes til. Og ikke minst hvordan de skal brukes.

Sju av landene Norge har forhandlet med er nå enig med Norge i hvordan pengene skal brukes. Men åtte land gjenstår, blant annet det største mottakerlandet Polen, som skal få nærmere 7,6 milliarder kroner.

DANSE-SKANDALE: Den verdensberømte danseren Jacek Lumuniski mistet teateret sitt på grunn av et prosjekt finansiert av Norge. Prosjektet fikk 6,5 millioner kroner av Norge, nå vil ingen si hvor pengene ble av. Video: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

Polsk vranglås

Forhandlingene er allerede forsinket. Ifølge en tidsplan Dagbladet har fått tilgang til, så skulle forhandlingene med Polen og seks andre land være ferdig innen 30. juni 2017.

KOMMENTERER IKKE: - Vi kommenterer ikke enkeltforhandlinger mens disse pågår, sier kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Ane Haavardsdatter Lunde, til Dagbladet. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

Planen var at de to siste landene, Ungarn og Kroatia, skulle skrive under på en ny avtale innen 30. september i år.

Allerede i mai kom det fram at forhandlingene med Polen hadde gått i vranglås. Også forhandlingene med Ungarn har møtt veggen. Totalt skal de to landene få 9,7 milliarder norske kronerb.

- Vi er i tett kontakt med polakkene for å søke løsninger på de utestående spørsmålene. Målsettingen er å bli ferdig med forhandlingene med alle mottakerlandene innen utgangen av 2017, sier kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Ane Haavardsdatter Lunde, til Dagbladet

- Hva er stridsspørsmålene? Hva krangler dere om?

- Det er ulike spørsmål som gjenstår med de ulike land. Vi kommenterer ikke enkeltforhandlinger mens disse pågår, sier Lunde.

Hemmelige forhandlinger

For Norge holder forhandlingskortene tett inn til brystet. Dagbladet har lenge forsøkt å få innsyn i dokumentene som omhandler forhandlingene.

«Utenriksdepartementet er av den oppfatning at opplysningene som framkommer i dokumentene ville svekke Norges forhandlingsposisjon om de ble offentlig kjent», skriver Utenriksdepartementet til Dagbladet.

FIKK NORSKE SKATTEPENGER: Andrejs Vilks fikk norske skattepenger for å spre russisk løgnpropaganda og høyreekstrem hets til latviske lærere. Video: Tomm W. Christiansen og Gunnar Thorenfeldt Vis mer

Totalt har Utenriksdepartementet gitt avslag i 46 dokumenter som omhandler forhandlingene.

Men noe vet vi.

I Polen og Ungarn går striden spesielt om hvem som skal fordele midlene som skal gå til de sivile organisasjonene. De vill helst dele ut pengene selv. Norge vil helst at en uavhengig organisasjon skal fordele pengene.

BASKETAK: Ungarns statsminister Viktor Orban (t.h.) har startet krig mot vestlige liberale organisasjoner. Her sammen med Norges statsminister Erna Solberg. Foto: AP/Jacquelyn Martin/NTB Scanpix Vis mer

I mai i fjor gikk statsminister Erna Solberg (H) ut og kritiserte Polen og Ungarn. Hun tok et oppgjør med «illiberale» krefter som ikke forstår behovet for et uavhengig sivilsamfunn.

- Vi kan ikke la Polen og Ungarn få kontroll over pengene som går til sivilsamfunnet, sa hun til NTB i mai.

- Mange sa her i Ungarn at Erna Solberg hadde misforstått, sier Norges ambassadør i Ungarn, OIav Berstad, til Dagbladet.

- Det kan jeg med sikkerhet si: Det gjorde hun ikke.

Politisk basketak

I Budapest har Norge med sine spanderbukser havnet midt oppe i et politisk basketak. Striden står mellom en stadig mer høyreorientert ungarsk regjering og på den andre siden det liberale Europa.

I det siste har regjeringen forsøkt å begrense de sivile organisasjonenes rolle i landet. Også i Polen er det økende motstand mot vestlige aktører som forsøker å fremme likestilling og homofiles rettigheter.

Polens kulturminister, Piotr Glinski, har vært en av dem som har tatt til orde for å legge tildelingene av fondet under den polske regjeringen.

ANKLAGES FOR Å VÆRE LIBERAL: - De anklager oss for å støtte venstresideorganisasjoner og jobbe for homofiles rettigheter, sier Ewa Kulik-Bielinska, leder for Stefan Batory-stiftelsen, til Dagbladet. Foto: Stefan Batory-stiftelsen. Vis mer

- Vi mener at de norske fondene burde bli offentlige fond som kan bli brukt av den polske regjeringen, sa Glinski ifølge den polske nettavisa wpolityce.pl.

Inntil nå er det organisasjonen Stefan Batory-stiftelsen som har organisert tildelingen av de sivile midlene i Polen. Mellom 2013 og 2016 tildelte de 346 millioner norske kroner.

Kulturminister Glinski har allerede sagt at det er uaktuelt å gi Stefan Batory-stiftelsen oppdrag for den nye perioden.

- De anklager oss for å støtte venstresideorganisasjoner og jobbe for homofiles rettigheter, sier Ewa Kulik-Bielinska, leder for Stefan Batory-stiftelsen, til Dagbladet.

Kjørt seg fast

I den nye perioden så skal det deles ut mer enn 374 millioner norske kroner til det polske sivilsamfunnet.

- Deltar dere i forhandlingene?

- Nei. Forhandlingene foregår mellom den norske og polske regjeringen. Fra hva jeg har fått opplyst så er forhandlingene mellom Polen og Norge kjørt seg fast, sier Kulik-Bielinska.

- Hva synes du om den polske regjeringens forslag om å legge forvaltningen av pengene under en regjeringstyrt organisasjon?

- Vi tror dette er en veldig dårlig idé. Det er en stor fare for at pengene ikke vil bli brukt til å støtte initiativer som dagens regjering mener ikke er bra, som likestillingsarbeid, arbeid mot diskriminering av minoriteter og vern av flyktninger og innvandrere, sier Kulik-Bielinska.

Én av dem som har kritisert Stefan Batory-Stiftelsen er Konfederacja Inicjatyw Pozarzadowych Rzeczpospolitej (KIPR). De organiserer 50 organisasjoner.

- For to måneder siden ble det publisert en rapport som reiser tvil om hvordan Stefan Batory-stiftelsen forvalter pengene, sier Kamil Rybikowski, talsperson for KIPR, til Dagbladet. Han peker spesielt på to problemer med hvordan pengene har blitt forvaltet.

- For det første så er det problemer med hvor pengene har blitt distribuert. Over 50 prosent av prosjektene foregikk i Warszawa og Krakow (Polens to største byer), forteller Rubikowski. Han påstår videre at stiftelsen har favorisert venstrevridde og liberale organisasjoner.

- Innenfor prosjektet «kampen mot diskriminering» og «kampen mot eksklusjon» gikk 43 prosent av pengene til venstrevridde og liberale organisasjoner. De kristne organisasjonene fikk bare 1,5 millioner polske zloty (3,1 millioner norske kroner), påstår Rybikowski.

Dagbladet har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra polske myndigheter uten å ha fått noe svar.

EØS-FIASKO: Ordfører Piotrs knall og fall er godt kjent i Krasnik, men fortsatt er helt sentral informasjon om den norske EØS-fiaskoen hemmeligstemplet. Dagbladet fant noen av svarene i Polen. Video: Tomm W. Christiansen og Gunnar Thorenfeldt. Les hele saken her: http://www.dagbladet.no/nyheter/ordforer-piotr-51-levde-luksusliv-pa-norske-eos-penge... Vis mer

Penge-håpet

Mens de krangler i Polen og Ungarn, har pengene begynt å rulle i Tsjekkia. 4. september underskrev Norge og Tsjekkia en ny avtale for verdt til sammen 184,5 millioner euro, eller rundt 1,7 milliarder kroner etter dagens kurs, fordelt på til sammen 11 programmer.

Samme dag som avtalen ble inngått snakket Dagbladet med daværende statssekretær Elsbeth Tronstad (H).

- Hva håper dere disse pengene vil bidra til?

- Generelt er målsettingen med EØS-midlene å bidra til å redusere sosiale og økonomisk ulikheter i Europa. Flere av de landene som mottar slike midler er unge demokratier som har utfordringer på ulike områder. Midlene som går til Tsjekkia konkretiserer dette formålet, sa Tronstad.

- Og hva håper dere at dere har oppnådd når pengene har blitt brukt?

- Vi håper vi har bidratt til en positiv samfunnsutvikling i Tsjekkia, og at vi sammen har lyktes i å minske forskjellene mellom folk, både økonomisk og sosialt, sa Tronstad.

Pengeforvalterne

I ett av Brussels fineste strøk sitter det 61 personer som forvalter de norske EØS-midlene. Kontoret heter Financial Mechanismen Office. Arbeidsspråket er engelsk. Og de ansatte kommer fra 18 forskjellige land.

Hvis man deler antall årsverk på den nye EØS-støtten - så har hvert enkelt ansatt ansvar for mer enn 426 millioner kroner hver.

FMO er sekretariatet til EØS-midlene. Og ifølge statuttene jobber samtlige med å spre «godt styresett» til Europa. Eller «Good governance» på brusselsk.

- EØS-midlene gir grunnlag for et bredt samarbeid mellom Norge, Island og Liechtenstein, og de 16 mottakerlandene. Dette ville ikke vært mulig uten EØS-midlene, sier Henning Stirø, direktør for FMO, til Dagbladet.

- FÅ SVINDELSAKER: - Når man tenker på at det er nærmere 7000 prosjekter, så er det veldig få svindelsaker, sier direktør for FMO-kontoret, Henning Stirø. Kontoret forvalter EØS-milliardene. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

Dagbladet har i en serie artikler sett nærmere på hva som skjer når EØS-midler blir misbrukt, eller når pengene ikke går til det som var planlagt. Stirø mener at Dagbladets artikler viser at systemet først og fremst virker.

- Når man tenker på at det er nærmere 7000 prosjekter, så er det veldig få svindelsaker. Per i dag har FMO ferdigbehandlet fem saker der det har forekommet svindel, sier Stirø.

- Kan du garantere at det ikke er flere enn det som har blitt oppdaget.

- Nei. Det kan ingen. Men jeg er ikke i tvil om at dagens forvaltningssystem fungerer godt.

- Og hva med framtidig prosjekter. Kan du garantere at ingen kommer til å lure Norge på nytt?

- Som sagt kan det ikke utstedes garantier mot mislighold. Det er mottakerlandene som både står for gjennomføring av programmer og prosjekter, og som har ansvar for tilbakebetaling av misligholdte midler. Nulltoleranse for korrupsjon er et viktig prinsipp i forvaltningen av EØS-midlene, sier Stirø.

Usikker effekt

Men er vi helt sikre på hva vi får igjen for EØS-milliardene? Både den norske regjeringen og forvaltningen påstår at Norge bidrar til økonomisk utjevning i Europa.

Da Riksrevisjonen gransket EØS-midlene i 2013 konkluderte de med at det var vanskelig å vite med sikkerhet hva som var effekten av EØS-milliardene.

«Det er derfor usikkert (…) hvilken grad det kan dokumenteres at de norske EØS-midlene bidrar til sosial og økonomisk utjevning», skrev Riksrevisjonen.

Kjell Bildøy, ekspedisjonssjef hos Riksrevisjonen, sier at norske myndigheter fulgte opp Riksrevisjonens anbefalinger.

- Det har blitt gjennomført flere tiltak for å følge opp arbeidet med resultatbasert styring i mottakerlandene. Det dreier seg blant annet om tiltak på områder som resultatbasert styring, risikostyring, avdekking av uregelmessigheter, forbedring av den årlige rapporteringen og formidling av resultater i mottakerlandene, sier Bildøy til Dagbladet.

- Er det fortsatt usikkert om man kan dokumentere at de norske EØS-midlene bidrar til sosial og økonomisk utjevning? Eller er det nå mulig å konkludere?

- Jeg vil ikke gå noe lengre enn det som vi gjorde i fjor høst, sier Bildøy.