Den skjulte makta

Sommerens nifseste thriller handler om mannen bak USAs visepresident.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TRO IKKE AT USAs visepresident Dick Cheney er mannen som trekker i alle de politiske trådene for president George W. Bush. Arkitekten bak den såkalte Bush-doktrinen som gir presidenten utvidete fullmakter, som glatt hopper over Genèvekonvensjonens krav til fangebehandling og som avlytter den vanlige amerikaner uten rettskjennelse, heter David A. Addington. Han har vært Cheneys bakmann i over tjue år. Cheneys «hit man», som han kalles. Eller Cheneys Cheney som man sier i høyere politisk kretser i Washington. Folk flest, også i USA, har ikke ant noe om Addingtons eksistens før journalisten Jane Mayer i ukemagasinet The New Yorker i sommer tegnet et ganske skremmende bilde av en mann som virker besatt av å gjøre USAs president mektigere enn den amerikanske grunnloven tillater.

MAYER HAR SNAKKET med familie og barndomsvenner, politiske venner og fiender og tegner et bilde av den 49 år gamle juristen som gjør visepresident Cheney til en koselig barnehageonkel. Addington og Cheney fant hverandre for over 20 år siden. Begge var forarget over at USA ikke ble i Vietnam og vant krigen. Begge mente Richard Nixon hadde den makta en president skulle ha, og begge mener reformene som fulgte i kjølvannet av Vietnamkrigen og Watergate-skandalen har innskrenket presidentens handlingsrom. Etter 11. september 2001 lå veien åpen for endringene de begge ønsket seg. Og Addington var den eneste juristen i administrasjonen innerste krets.

ADDINGTON SER ut som en velfrisert skipskaptein, men få vet særlig mye om ham. I alle år har han holdt kontordøra låst, både når han er til stede og når han er gått hjem. Han lar seg ikke fotografere eller intervjue. Faren var yrkesmilitær og den katolske tro sto sterkt i familien. Disiplin og etikk var andre stolper under oppveksten. Å gjøre det rette, uansett hva andre måtte mene, har vært en rød tråd i Addingtons liv. Og han var lynende skarp, kjekk å se på, hyggelig, veltalende og uredd. Men han foraktet naive og dumme utsagn. I 1974, samme år som president Richard Nixon trakk seg, avsluttet Addington videregående skole og begynte sin juridiske utdanning.

IRAN-CONTRAS-SKANDALEN i 1986 brakte Cheney og Addington sammen. Cheney satt i en kongresskomité som skulle etterforske skandalen, mens Addington bidro med juridisk gransking. Juristen var på den tiden blitt ekspert på etterretningsjuss. Rapporten, Minority Report, konkluderte med at Kongressen, ikke presidenten, hadde overskredet sin autoritet ved å trenge seg inn på presidentens maktområdet i utenrikspolitikken. Særlig objektiv kan man ikke si konklusjonen var. Kongressen hadde nektet CIA føderale midler til opprørsgruppa Contras i kampen mot Sadinist-styret i Nicaragua. Utenriksminister George Schultz fulgte kongressen og frarådet president Ronald Reagan å omgå kongressens vedtak. Resultatet ble likevel at Det hvite hus fulgte CIA-sjef William J. Casey plan uten å informere Schultz.

DEN SAMME metoden ble brukt etter 11. september 2001, skriver Jane Mayer. Utenriksminister Colin Powell ble holdt utenfor da det var snakk om fangebehandlingen av såkalte illegale stridende. Og det var Addington som sørget for å gå rundt Powell som han karakteriserte som «soft». Da avlytting av amerikanske borgere uten rettslig kjennelse ble kjent i fjor høst, skal Colin Powell spontant ha sagt: «Det er Addingtons verk. Han bryr seg ikke om grunnloven». På Capitol Hill er det en kjent sak at Dick Cheney ikke har brukt så mye tid på grunnloven. Det har han overlatt til Addington.

DERFOR HAR David A. Addington hatt en sentral rolle i krigen mot terror. Han har fått president George W. Bush til å tro at krigen mot terror gir presidenten rett til å hoppe over alle juridiske begrensninger den amerikanske grunnloven setter opp for å sørge for et levende demokrati. Lover og regler som forbyr tortur, som for eksempel å holde en person så lenge under vann at han tror han drukner, er satt til side. Det samme er hemmelig fengsling og overvåking uten rettskjennelse. USA hadde vært den første til å fordømme et land som hadde oppført seg på samme måte. Og amerikansk høyesterett har nylig avsagt sin dom: Genèvekonvensjonen gjelder alle fanger i krigen mot terror. I sin ytterste konsekvens har David A. Addington gjort Bush-administrasjonen til krigsforbrytere.