Den skjulte rasismen

Rasisme er fordommer satt i system. Fordommer finner vi i ethvert miljø.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et flertall i Oslo bystyre sluttet seg 20. juni til samarbeidsbyrådets forslag til tiltaksplan mot rasisme og intoleranse. Med hjelp fra «Redaksjon 21» lyktes enkelte Frp-politikere nesten i å latterliggjøre planen ved å gjøre hovedproblemet til hva noen innvandrere måtte mene om hundehold og blondiner.

Rasisme er fordommer satt i system. Fordommer finner vi i ethvert miljø, og hos de aller fleste av oss. Men det er når fordommene appellerer til de mange og retter seg mot de få, at de blir farlige. Derfor har Oslo kommunes tiltaksplan mot rasisme og intoleranse en egenverdi. Og derfor sier det seg selv at den i særlig grad må rette seg mot de mange: de som selv definerer normene, de som i egenskap av sitt antall definerer hva som er normalt, og som sitter i de bestemmende posisjoner på alle plan.

Vi ser en gjeng

Vi ser vanligvis ikke den diskriminering som ikke rammer oss selv, eller den diskriminering vi selv er en del av. Jeg ser ingen diskriminering av mennesker med minoritetsbakgrunn på utesteder i Oslo. Men de som rammes, merker den, og de blir merket av den. Vi opplever fire 19-åringer fra Røa som fire 19-åringer fra Røa. Og vi ser fire 19-åringer fra Tveita med pakistansk bakgrunn som en gjeng.

Noen få personer med minoritetsbakgrunn kan ødelegge for de mange, siden vi generaliserer ut fra enkeltepisoder. Slik er det i alle miljøer. Og vi oppfatter det vi ubevisst tror at vi ser. Dette gir politikere et manøvreringsrom som kan misbrukes. Derfor er det den enkleste sak av verden å appellere til de manges mistenksomhet i forhold til de få, generalisere ut fra hendelser som noen kan ha opplevd og bruke dette for å få tilhengere. Arbeiderpartiets tidligere byrådsleder, Rune Gerhardsen, gjorde det. Noen Fremskrittsparti-politikere gjør det fortsatt.

Et verdidokument for å forebygge rasisme og gruppemotsetninger kan ikke henge i løse luften. Derfor har byrådet i Oslo også utarbeidet en handlingsplan mot etnisk diskriminering med vekt på arbeidslivet. Denne inneholder en helhetlig strategi for å bedre flyktningers og innvandreres ressurser i arbeidsmarkedet i Oslo.

Forpliktende plan

Nylig sluttet Oslo bystyre seg til byrådets forslag til handlingsplan for likebehandling og rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til stillinger i Oslo kommune. Planen forplikter kommunen som arbeidsgiver. Jeg ser med glede at regjeringen nå har lansert de samme tiltakene som sine egne.

Men på enkelte områder kunne jeg ønske at regjeringen våget å ta i bruk sterkere virkemidler for å stanse diskriminering og fremme integrering. Det burde være lovhjemmel for å reagere sterkere i forhold til utestedsdiskriminering. Aetat burde konsentrere innsatsen langt sterkere om vanskeligstilte på arbeidsmarkedet. Bosetting av flyktninger er i for stor grad styrt ut fra en holdning om at vi skal spre et problem, og ikke ut fra hvor det er sannsynlig at flyktningen vil kunne slå rot. Men da blir flyktningen et problem.

Ikke verdinøytral

En kommune kan aldri være verdinøytral, og det er heller ikke engang noe ideal å være det. Forsøk på nøytralitet betyr ikke bare at man ikke tar stilling, men forblir passiv når man skulle handle. Vi skal derfor sørge for at alle ansatte og alle brukere av våre tjenester møtes med samme verdighet og respekt uansett hvor de kommer fra eller hvilken bakgrunn de har.

Vi skal imidlertid være bevisst på muligheten for at den stadige problematisering omkring innvandrere og flyktninger i seg selv kan vedlikeholde fordommer. Sannheten er jo at vi takket være innvandring fra andre deler av verden har fått et rikere Oslo preget av mangfold. Vi hadde ikke hatt byens rike kulturliv og det store utvalget av restauranter, kafeer og butikker ellers. Og vi hadde hatt en uløselig personellkrise i hele omsorgssektoren og i store deler av servicetilbudene.

Et bønnerop kan oppleves som et problem for noen, men det må man lære å leve med i en moderne storby. Noen liker ikke sjal - det er deres problem, ikke mitt, og det skal avgjort ikke være problemet til den som bærer sjalet. I Oslo skal det være rom både for kirkeklokker og bønnerop, både for sjal og skaut, både for tro og vantro. Det er dette mangfoldet som gir Oslo de kvaliteter vi ennå ikke finner i andre norske byer. Det er dette som gjør Oslo til en moderne by.

503 Service Unavailable

Error 503 Service Unavailable

Service Unavailable

Guru Meditation:

XID: 847777838


Varnish cache server