Den som ler sist

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tenk deg å bo i et hus som lager og lagrer mesteparten av energien du trenger til oppvarming og strøm. Når du i tillegg kan lade opp bilen din ved å stikke en kontakt i veggen, er framtidsdrømmen om ren energi og god levestandard nesten komplett. Og det behøver ikke være en fantasi som dyrkes av miljøromantikere og livsfjerne teoretikere. Ikke hvis politikerne snart kan enes om at Norge har et fantastisk godt utgangspunkt for å bli et foregangsland i kampen mot klimaendringene. Norge har institusjonene, teknologien og økonomien til å sette i gang kursendringen fra fossil til fornybar energi. Det handler rett og slett om å handle. Meterhøye bunker med utredninger, stortingsmeldinger, betenkninger og rapporter peker alle i en retning tross uenighet om virkemidler: Utslipp av klimagasser må radikalt ned hvis vi skal stoppe den akselererende farten global oppvarmingen har fått. Internasjonale og vitenskapelige rapporter kan ikke lenger avvises som dommedagsprofetier.

Bellona-leder Frederic Hauge er klinkende klar. Klimafornektere er uinteressante for miljøorganisasjonen. Den misjoneringen er over. Bellona tenker først og fremst på virkemidler og praktiske løsninger, og har nå laget sin egen stortingsmelding. «Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan» ble i går lagt fram for politikere, næringsliv og andre involverte og interesserte. Planens svar på hvordan Norge kan bli et foregangsland i kampen mot klimaendringene er svært kort sagt å ta i bruk 54 ulike virkemidler. Gjør vi det kan vi få et karbonnegativt samfunn innen 2050. Så enkelt og så vanskelig.

Men det haster, og de rødgrønnes talspersoner for klima- og miljø sitter ukentlig i paneldiskusjoner og innrømmer at det går for seint. De får den samme kritikken hver gang for sommel med virkemidler og rammevilkår for utvikling og produksjon av fornybar energi. Deres frustrasjon begynner å bli merkbar. Ironisk nok har Frp, som er det eneste erklærte klimafornektende partiet på Stortinget, fått rollen som refser. I stedet for å blottlegge sin egen klimapolitikk rettes Frp-skytset mot en regjering som i rettferdighetens navn må sies å ha en viss vilje til nødvendige klimatiltak. Spørsmålet er om Arbeiderpartiet må vise mer mot. Partiet har store og tradisjonelle velgergrupper som ser på miljøtiltak som en trussel mot arbeidsplassene sine. Det gjelder særlig i den kraftkrevende industrien. Ifølge Bellonameldingen handler miljø- og klimapolitikken ikke om å legge ned industrien i Norge. Snarere tvert imot. Produksjonen av aluminium, silisium, jern og gjødsel må fortsette. I tillegg kan det bli mange nye arbeidsplasser innenfor produksjonen av fornybar energi. Vi må huske at det bare er drøye hundre år siden noen påsto at man kunne lage fly, og det var jo den rene skjære galskap, ifølge det store flertallet.

Kritikken mot Bellonas ambisiøse målsettinger må komme. Ingen kan lage et forslag om reduksjon av klimagassutslipp på nesten 40 prosent i løpet av ti år og bli populære. Dessuten kan satsing på elbiler øke elektrisitetsforbruket; noe som kan føre til økt kraftimport fra Europa som slett ikke er rein. Men vi trenger diskusjonen før stortingsvalget; ikke etterpå. Vi vil vite om partiene mener alvor når de snakker om klimatiltak.

Bellonameldingens praktiske innhold beskriver blant annet elektrifisering av bilparken gjennom tilskuddsordninger, statlig fellesinnkjøp og endrede bilavgifter. Slik kan ti prosent av alle biler være elbiler eller hybrider innen 2020. Satsing på lyntog og superbusser med maksimal framkommelighet er viktig. Det samme er CO{-2}-fond for skipsfart og strenge miljøkrav til ferjer og skip i oljevirksomhet. Grønne sertifikater og støtteordninger for bioenergi, elektrifisere oljevirksomheten på norsk sokkel og utfasing av oljefyring ved forbud og avgiftsøkning står også på tiltakslista. Hørt det før? Bellona går ned til den minste detalj i hvordan det kan gjennomføres. Ler du deg skakk? Kanskje, men utfasing av oljefyring i bygårder i Oslo er i full gang. Med støtteordninger.

Frederic Hauge gliser også bredt for tida. Da han gravde opp gifttønner ved Unger fabrikker i Fredrikstad for snart 24 år siden og pekte refsende på næringsliv og politikere, visste ingen hva de skulle gjøre med elendigheten. Og da Bellona for tolv år siden begynte å samarbeide tett med næringslivet var det mange natur- og miljøorganisasjoner som ristet på hodet. Det var politisk ukorrekt så det holdt. I dag har miljøorganisasjonen Bellona 70 ansatte med rådgivere for EU i Brussel, amerikanske senatorer lytter til organisasjonens fagfolk i Washington og Russland slipper ikke unna ved å sensurere og arrestere Bellonas folk på russisk jord. Nå venter Frederic Hauge og Bellonameldingens mange ildsjeler på tilbakemelding fra næringsliv, tekniske etater og politikere. Så får vi se om den som ler sist ler best.