Den som lever får se

Poesi etter holocaust er muligens barbarisk. Men forfalskede memoarer om hendelsen er hakket verre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I den kinoaktuelle «The Boy in the Striped Pyjamas» får den unge tyskeren Bruno en ny venn: en jevnaldrende jøde fanget bak konsentrasjonsleirens piggtråd. På sine daglige besøk gir Bruno kompisen mat og de to spiller sågar bondesjakk. Filmen er så naivt fortalt, så allegorisk i sin struktur, at få kan forledes til å tro den er basert på en sann historie. Dramaet er da også en adaptasjon av en bestselgende roman med samme navn.

Lørdag bestemte forlagshuset Penguin å trekke lanseringen av en ny holocaustmemoar med en liknende, og om mulig enda mer utrolig historie. Beslutningen kom etter at bladet The New Republic to dager tidligere avslørte at hele boka bare var oppspinn. «Angel at the Fence» handler om en jødisk gutt som overlevde konsentrasjonsleiren Buchenwald ved hjelp av den unge jenta Roma.

Hver dag i flere måneder kastet hun epler over gjerdet. Men ikke nok med det. Mange år seinere møttes de to igjen ved en utrolig tilfeldighet på en blind date. De giftet seg sporenstreks.

Herman Rosenblats eventyrlige skjebne sto først på trykk på midten av nittitallet. En lokalavis ville kåre den mest romantiske fortellingen. Det er vanskelig å toppe holocaust som dramatisk bakteppe, og Rosenblats historie gikk forskriftsmessig helt til topps. Seinere ble Oprah Winfreys interesse vekket, og deretter gikk det slag i slag. For drøyt ett år siden skrev han kontrakt med Penguin. Etter planen skulle det romantiske eventyret utgis i februar. «En perfekt presang for valentinerdagen», het det blant annet i reklamemateriellet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om det var jakten på den perfekte presangen som drev Misha Defonseca til å skrive den falske holocaustmemoaren «Misha» er uklart. I mars i år ble uansett også hun avslørt som juksemaker. Belgieren hadde fabrikkert hele historien om at hun som ung jente på flukt fra nazistene, ble reddet av en ulveflokk. Defonseca, viste det seg, var ikke engang jødisk.

Med to forfalskede holocaustfortellinger rett etter hverandre må man spørre seg: Er det spesielt fristende og enkelt å fake historier fra folkemordet? Er temaet så følelsesladet og betent at få ønsker å fornærme eller forarge ved å stille ubehagelige og kritiske spørsmål? Trolig er det i hvert fall lettere komme unna med løgn, av den enkle og grusomme grunn, at det finnes så få andre overlevende vitner.

Avsløringene har like fullt en skummel bivirkning: De gir næring til holocaustfornekteres groteske konspirasjonsteorier. For når disse to kjente historiene viser seg å være oppdiktet, hvilken garanti har man for at andre overlevelseshistorier ikke også er falske? Hva med Anne Frank? Eller Elie Wiesel?

Selv hevder Rosenblat at han handlet i det godes tjeneste: «Jeg ville bringe lykke til folk, minne dem om å ikke hate, men tolerere andre. Jeg brakte gode følelser og håp til en rekke mennesker.»

Produsenten av en framtidig filmatisering av boka ser ut til å være enig. Innspillingen av «Angel at the Fence» starter som planlagt i mars. For Hollywood har skillet mellom fakta og fiksjon alltid vært noe diffust.