VALG I HELGA:  Foran valget til Europa-parlamentet har vi sett en klar framgang for partier på ytre høyre, som innbyrdes krangler så fillene fyker. Foto: Reuters / NTB Scanpix
VALG I HELGA: Foran valget til Europa-parlamentet har vi sett en klar framgang for partier på ytre høyre, som innbyrdes krangler så fillene fyker. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Den sosiale krisa preger EU-valget

Det er ikke euro-krisa, men den sosiale krisa som fulgte, som er EUs store hodepine ved valget til Europa-parlamentet, som var ferdig søndag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): «Sosial dialog» er et hedersuttrykk i EU, som ofte gjentas, men aldri fører til noen tiltak. Det skulle, grovt sagt, bety noe som likner det samarbeidet som vi i Norge kjenner mellom de to partene partene i arbeidslivet, fagbevegelsen og arbeidsgiverne, og Staten.

Opprør Dette skulle ha skapt nye og trygge arbeidsplasser og økonomisk vekst, samt dempet sosiale spenninger gjennom utjamning. I fraværet av sosial dialog har vi i stedet sett lederlønninger og bonuser stige til himmels, også i krisetider, mens stadig flere mister jobben og boligen.

Da er tida inne for EU-hatere, fremmedfrykt, rasisme og forslag om å både rive seg løs fra det landet man tilhører og fra EU. Foran valget til Europa-parlamentet har vi sett en klar framgang for partier på ytre høyre, som innbyrdes krangler så fillene fyker.

Og vi har sett framgang for ytre venstre, som ikke er mot EU, men som krever et annerledes og sosialt EU.

Markedskreftene Alt dette er uttrykk for utbredt mistillit til elitene i EU. «Folk flest», som noen ofte sier uten statistisk belegg, ser på EU som de mektiges redskap til egen vinning. Faktisk er det litt sant. 59 prosent av de spurte i alle 28 medlemsland har ikke tillit til EU, ifølge Eurobarometeret.

De konservative som ved José Manuel Barroso har ledet EU-kommisjonen i ti år, har vært mest opptatt av avregulering, fri konkurranse og fritt marked. Sosialdemokratene, som er den nest største politiske familien, har ikke vært i stand til å utfordre dem med en mer sosialt innrettet politikk. Det har vært veldig mye prat om det sosiale, men de politiske grepene har glimret med sitt fravær.

Euro-krisa, som jo truet den felles valutaen som er juvelen i EUs krone, har i årevis overskygget all annen politikk og tatt det meste av de politiske kreftene, såvel under toppmøtene som i det daglige arbeidet til EU-kommisjonen, som er unionens utøvende makt. Krisefondene og krisetiltakene har slukt pengesekken.

Arbeidsledige millioner Men følgene av euro-krisa har skapt noe virkelig ille, nemlig ei sosial krise. Millioner av EU-borgere går rundt uten arbeid. I Hellas og Spania er mer enn 25 prosent av innbyggerne i arbeidsfør alder uten jobb.

Kroatia, Kypros, Portugal, Slovakia, Bulgaria, Bulgaria, Italia, Irland, Latvia og Litauen har, i fallende rekkefølge, mer enn ti prosent arbeidsledige. Drøyt ti prosent er gjennomsnittet i de 28 EU-landene, og der ligger også et stort land som Frankrike.

Østerrike og Tyskland har forholdsvis færrest arbeidsledige med rundt fem prosent.

Sløsing Blant ungdom går mer enn halvparten ledige i Hellas og Spania. I Italia er mer enn 40 prosent av ungdommen ledige. Nesten hver fjerne ungdom i EU er arbeidsledig. En stor del av dem kommer aldri i sitt liv til å få en jobb. I statistikken kommer de til å dø som arbeidsledige.

Dette er naturligvis den verste sosiale krisa i EU, på toppen av at mange av de arbeidsledige dermed heller ikke har et sted å bo. Samtidig mangler EU-landene arbeidskraft på noen områder fordi de ledige ikke har de rette yrkesferdighetene. Det er altså storstilt sløsing med menneskelige ressurser.