Den sterkes rett

USA gjør nå omfattende skadeverk på internasjonalt fredsarbeid for å trumfe sin vilje igjennom mot resten av verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I GÅR åpnet den internasjonale straffedomstolen i Haag. Ideen om en slik domstol sprang ut av nazistenes dødsleirer etter den andre verdenskrigen. Folkemordet var en forbrytelse mot selve menneskeheten og mot grunnideene for alt sivilisert liv. Det var behov for en egen lovgivning og en egen domstol med mulighet til å stille de skyldige bak slike forbrytelser til ansvar, også der det nasjonale rettsapparatet ikke griper inn. Dommene fra Nürnberg slo fast at individet handler under ansvar også når forbrytelsen utføres etter ordre fra militær eller sivil overordnet myndighet.

Arbeidet for å befeste og videreutvikle slike prinsipper i internasjonal rett ble offer for den kalde krigen. Men framsynte jurister og internasjonalt orienterte politikere tok arbeidet opp igjen da Muren falt. Traktaten om en permanent internasjonal straffedomstol trer i kraft etter at mer enn 60 land i likhet med Norge og EU-landene har undertegnet den.

PRESIDENT GEORGE W. BUSH har styrt USA i motsatt retning. Han gikk til det historiske skritt å trekke tilbake USAs underskrift på denne traktaten. Det har USA aldri tidligere gjort, og det er i seg selv et alvorlig angrep på den videre utviklingen av en verden regulert gjennom avtaler og traktater i stedet for den sterkestes rett basert på militær og økonomisk makt.

I helga fortsatte Bush-regjeringen felttoget mot den internasjonale straffedomstolen spesielt, og mot gjensidig forpliktende internasjonalt samarbeid generelt. USA krever at FNs sikkerhetsråd skal gi alt amerikansk personell som tjenestegjør i FNs fredsbevarende operasjoner, immunitet i forhold til den internasjonale straffedomstolen. Flertallet i Sikkerhetsrådet vil av prinsipielle grunner ikke gi amerikansk personell en slik spesialstatus.

Søndag behandlet Sikkerhetsrådet forslaget om å fornye mandatet for FNs fredsbevarende operasjon i Bosnia. USA stoppet vedtaket med et veto fordi 46 amerikanske politifolk tjenestegjør i Bosnia. USA gikk bare med på å forlenge mandatet til i morgen. Imens arbeides det desperat for å finne en løsning på krisen som kan føre til at USA trekker seg fra alle FNs fredsbevarende operasjoner. USA er i dag forpliktet til å betale 25 prosent av kostnadene ved disse operasjonene. Etter Bosnia kommer fornyelsen av FN-mandatet i Øst-Timor opp. Der er det tre amerikanske militære observatører. USA vil kreve immunitet for dem.

Talsmenn for den amerikanske regjeringen truer med at USA vil trekke 8000 soldater ut av Kosovo der NATO utfører fredsoppdraget for FN.

VERDENS demokratisk styrte nasjoner har sluttet seg til opprettelsen av den internasjonale straffedomstolen til avløsning for spesialdomstoler som den for Jugoslavia og Rwanda. Gjennom å skape den pågående krisen rundt FNs fredsbevarende arbeid, forsøker Bush-regjeringen dels å undergrave domstolen, dels å tvinge flertallet til å bøye seg for USAs syn og vilje.

Det blir stadig tydeligere at Bush-regjeringen er motstander av internasjonalt samarbeid der USA er likestilt med andre land. Tidligere utenriksminister Madeleine Albright sa at USA er «verdens eneste umistelige nasjon». På område etter område fører president George W. Bush en politikk der andre nasjoner har valget mellom å slutte seg til de beslutninger USA treffer, eller å bli betraktet som en motstander.

AVISA The New York Times skriver at motstanden mot den internasjonale straffedomstolen er et «knefall for en høyrefløy som har en ryggmargsrefleks mot enhver internasjonal institusjon som har selv den aller minste myndighet over noe USA foretar seg».

President Bush og hans rådgivere vet at den internasjonale straffedomstolen ikke representerer en trussel mot amerikanere i FNs fredsbevarende operasjoner. De er likevel villige til å gjøre omfattende skadeverk på internasjonalt fredsarbeid fordi opprettelsen av domstolen utfordrer den sterkestes rett som denne regjeringen har gjort til USAs grunnleggende styringsprinsipp i internasjonal politikk.