Den store samtalen

Stortingssalen var nesten full. Bare Carl I. Hagen stakk demonstrativt innom midt under statsministerens innlegg. Alle andre lyttet andektig til Kjell Magne Bondeviks preken. Velformulert, myndig og vennlig som en nylig vigslet biskop talte statsministeren om verdier og om vårt personlige ansvar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var høytid i stortingssalen under statsministerens redegjørelse om verdikommisjonen. Bondevik avsluttet riktignok ikke med å stemme i «Deilig er jorden», men den sang stortingsrepresentantene seinere på dagen under Stortingets årlige julelunsj. I mellomtida var det et liv på Løvebakken det ellers bare er rundt regjeringskriser og politiske skandaler: I Vandrehallen flokket titalls journalister seg rundt de parlamentariske lederne. Ja, selv svenskene var på plass for å rapportere om den norske verdikommisjonen.

  • Opplegget for Kjell Magne Bondeviks kommisjon er ikke så annerledes enn for Thorbjørn Jaglands samråd. Som samrådene skal kommisjonen stimulere til Den store samtalen om vanskelige spørsmål blant fagfolk og meningsbærere utenfor partienes rekker, og skape en folkelig mobilisering utenfor politikkens rammer. Mens Jagland forankret sitt samråd med ett bein på Youngstorget og ett i statsrådskontorene, forankrer Bondevik sin kommisjon på statsministerens kontor og i Stortinget. Slik gir Bondevik verdikommisjonen større autoritet og sikrer den et liv ut stortingsperioden, også om hans regjering går av.
  • Statsminister Bondevik gjorde døra høy og porten vid inn til den nasjonale verdidugnaden. Søkelyset skal settes på individets moral og den offentlige moral, på verdier som preger hele samfunnet og som preger samfunnets «delkulturer». Det skal drøftes hvordan vi kommuniserer mellommenneskelig, i politikken, i det offentlige rom og som medlem av et internasjonalt samfunn. Temaene skal være materialismen, grådighetskulturen, skatteunndragelser, svart økonomi, voldsbruk, mobbing, seksuell mishandling, ensomhet, oppløsning av sosiale nettverk og ekstreme ungdomsmiljøer. Debatten skal dreie seg om familien, skolen, kirken, frivillige organisasjoner, arbeidslivet, massemedia, staten og politiske organer.
  • Etter at Bondevik hadde gått ned fra talerstolen, tenkte nok flere med meg som etter prestens preken: Hva var det egentlig han sa? Alt i et samfunn har en verdiforankring. Når ulike verdier står i konflikt med hverandre blir verdispørsmålene kontroversielle: Når blasfemi står i konflikt med ytringsfriheten, når individets mulighet til å skaffe seg alkohol står i konflikt med fellesskapets behov for trygghet, når den homofiles rett til fritt yrkesvalg og et godt liv står i konflikt med Kirkens seksualmoral. Men Bondevik omtaler verdier som noe vi kan enes om, bare folks verdibevissthet blir sterk nok.
  • Her ligger et problem for den verdikommisjonen statsministeren i går skisserte mandat og opplegg for. Skal det komme noe ut av kommisjonens arbeid, må den få en avgrensning, en retning og et mer konkret mandat. Men en avgrensning og konkretisering innebærer verdivalg: om de individorienterte eller de samfunnsorienterte, de materielle eller de kulturelle verdispørsmålene vektlegges. Og valgene vil gjenspeile en prioritering av toleranse og likeverd, eller av de mer tradisjonelle kristne moralverdiene.
  • Skal kommisjonen ha bred troverdighet, må dessuten dens problemstillinger være realistiske. Mange trekk ved utviklingen av samfunnet, som har skapt velstand, men også problemer og bekymring, lar seg ikke skru tilbake. De små bygdesamfunns og arbeiderkollektivers tette fellesskap kommer ikke tilbake. Det gjør heller ikke et familie- og kulturmønster der mor kan lokke barna vekk fra TV og Internett med kakao og hjemmebakst. En verdimobilisering basert på nostalgi er ikke mye verd.
  • Statsminister Kjell Magne Bondevik prøver å komme unna disse dilemmaene ved å hevde at det ikke er verdikommisjonens rapport og konklusjoner som er viktig, men selve prosessen. Og prosessen kan Bondevik kanskje lykkes med. For hans verdikommisjon treffer en trend i tida: et behov blant mennesker med mett mage, varm stue og velfylt lommebok for andre verdier enn de materielle.