Den store samtalen

I høst kunne jeg ha sittet på seminar hver dag og diskutert globaliseringen og andre viktige ting. På skrivebordet mitt ligger det ennå en liten bunke invitasjoner. Forlagene lanserer bøker med paneldiskusjoner, maktutredningene har jevnlige møter, og fra tid til annen står departementene som innbydere. Her er rik anledning for den som har tid til å gjøre tilstedeværelse i det offentlige rom til en heltidsbeskjeftigelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Diskusjonene i dette nyaktiviserte rommet er åpen og fri. Deltakerne representerer ingen spesielle interesser. De står for sine egne kunnskaper, sine egne standpunkter. De som møtes kommer fra universitet og høgskoler, fra forvaltningen, fra organisasjonene, fra mediene. Jeg ser sjelden politikere der, dessverre, for det er jo deres greie som diskuteres.

  • Det henger muligens sammen med at de ennå henger igjen i en annen tid. For dette offentlige seminareri på tvers av fag- og rollegrenser i samfunnet er en dramatisk endring i forhold til diskusjonsklimaet for bare få år siden. Da var de politiske partiene den naturlige arena for samfunnsengasjement og samfunnsendring. Diskusjonen sto mellom klasser og mellom økonomiske interesser, og standpunktene ble utformet innenfor partiene. Som professor Francis Sejersted har formulert det: Politikk hadde form av en uavlatelig interessekamp, en krigens fortsettelse med andre midler.
  • Nettopp Francis Sejersted har gjennom sitt 30-årige virke som historiker og deltaker i den offentlige debatt kjempet for en endring i disse vilkårene for meningsdannelse. Da han skrev sitt bind av Cappelens Norges-historie, vakte begrep som allmenninteresse eller fellesinteresse undring både blant samfunnsvitere og mediefolk. Nå var det nok ikke den onde vilje som avfeide Sejersteds forståelse av de politiske prosessene. De samfunnsmessige forutsetningene er endret siden da. Samfunnet har åpnet seg på en helt annen måte enn under industrialismens kampformasjoner. Vi går inn i det nye årtusen under dialogismens fane, hevder den tyske forfatteren George Konrad.
  • Mange vil si at det beror på teknologien som i prinsippet kan kople hver enkelt av oss opp mot alle andre i et verdensomspennende interaktivt nett, og på mediene som privatiserer det offentlige og offentliggjør det private. Noen sier det er Murens fall. Andre peker på utdanningseksplosjonen som nå er inne i sin andre generasjon, mer omfattende og bredere enn den første. Atter andre peker på kvinnenes utmarsj fra hjemmet og innmarsj i arbeids- og samfunnsliv.
  • Mange er bekymret over at de gamle partiene forvitrer, og at valgdeltakelsen går ned. Men samtidig skjer det en utvidelse av det offentlige liv. Francis Sejersted har selv som ytringsfrihetskommisjonens leder beskrevet og begrunnet dette. I det store offentlige rom engasjeres borgerne i samtalen som tar sikte på å komme fram til en størst mulig felles forståelse av samfunnstilstanden og løsningen på utfordringene den har i seg. Og da skjer ofte det som inntraff i Oslo torsdag: Den tidligere svenske konservative lederen Carl Bildt og den sosialdemokratiske sosiologiprofessoren Anthony Giddens sto sammen i Folkets Hus og hadde temmelig sammenfallende syn på samfunnsutviklingen og politikkens rolle slik den ter seg ved starten av det 21. århundre.
  • Scenen var «Scenarier 2000», en slags privat maktutredning som ble en publikumsfavoritt da den kom for 12 år siden med tre alternative framtidsbilder ved årtusenskiftet. Typisk nok besto gruppen av unge menn og kvinner med høyst variert politisk ståsted, men med vilje til å arbeide seg fram til omforente utviklingsscenarier. Det var enestående ved midten av 1980-tallet, høyst alminnelig i dag. Hovedpoenget med «Scenarier», så vel som den åpne debatten som nå foregår, er at de forkaster de gamle ideologiene og modellene, og at det utvikles nye forståelser i dialog med omgivelsene. De er ikke bundet opp av materielle interesser som søkes skjult. De er ekte debatterende og sannhetssøkende, ikke taktiske og manipulative.
  • Tirsdag er det duket for et mulig toppunkt i denne utviklingen. Da presenterer Pax forlag en debattbok om fjorårets mest seminarerte bok, Rune Slagstads «De nasjonale strateger» med bidragsytere fra alle meningssjatteringer. Boka blir selvsagt presentert med et åpent seminar. Jeg tror den nye kommunikasjonsstaten er her allerede.