Spyttprøver

- Den store skandalen

NTNU-professor Eivind Almaas mener at den store skandalen knyttet til testing i Norge er at man ikke har iverksatt massetesting med spyttprøver tidligere.

SPYTTPRØVER: Oslo kommune starter med massetesting av elever og lærere med spyttprøver. Onsdag 10. mars ble testene demonstrert ved Stovner videregående skole, med byrådsleder Raymond Johansen (Ap) tilstede. Reporter: Frode Andresen. Foto: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Se mer
påvist smittet 115 000 +506
innlagt114 -1
døde 757
påvist smittet 156 000 000+869.8K
døde 3 260 000 +14.2K
Se mer

Onsdag 10. mars lanserte Oslo kommune et pilotprosjekt for massetesting med spyttprøver på Stovner videregående skole. NTNU-professor Eivind Almaas mener at Norge kunne ha begynt med mye tidligere. Nå slår han alarm overfor Dagbladet.

- Prosessen knyttet til spyttprøver i Norge har vært preget av at man har jaktet på problemer i stedet for å jakte på løsninger. Det er sjokkerende at man ikke har gjennomført massetesting med spyttprøver i Norge tidligere. Dette er den store skandalen knyttet til arbeidet med testkapasiteten, sier Almaas til Dagbladet.

- Hvor tidlig mener du at man kunne ha begynt å benytte seg av spyttprøver i Norge?

- Vi kunne ha begynt å teste ut spyttprøvene i fjor sommer. Vi er en forskergruppe ved NTNU som gikk høyt ut og sa at det var på tide, ettersom smittetrykket dalte, fordi vi mente at det var et godt tidspunkt for å bygge opp logistikk og struktur rundt massiv prøvetaking i tilfelle smittespredningen skulle øke igjen.

SKANDALE: Her viser Silje Thorkildsen fram spyttprøvene som brukes i Oslo. Professor Eivind Almaas mener at det er en skandale at Norge ikke har tatt dem i bruk tidligere. Foto: Berit Roald / NTB
SKANDALE: Her viser Silje Thorkildsen fram spyttprøvene som brukes i Oslo. Professor Eivind Almaas mener at det er en skandale at Norge ikke har tatt dem i bruk tidligere. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer

Smittetrykk

Tirsdag ble det registrert 1156 nye smittetilfeller i Norge og 495 nye smittetilfeller i Oslo. Det er mer enn noen gang før. I forrige uke ble det også for første gang registrert over 5000 tilfeller i løpet av ei uke i Norge.

Almaas tror at massetesting med spyttprøver kunne ha bidratt til å slå smittetrykket ned, og sier at Norge kunne ha innført dette for lenge siden, dersom man hadde tatt i bruk spyttprøvene i høst, for eksempel.

- Dette fordi man utleverer prøvene til prøvetakerne, som tar dem med hjem og gjennomfører testene selv, sier Almaas og redegjør for fordelene med spyttprøver:

- Når man har et enkelt system med utlevering og innhenting av prøver, er dette gjort på et blunk. Spesialtrent helsepersonell blir ikke utsatt for smitterisiko, og man trenger ikke å bruke mye helsepersonell. Forskningen vår viser at smart, storskala testing av antatt friske i områder med smitte vil slå ned smittetrykket.

FHI-lege Joakim Øverbø fortalte til Dagbladet i forrige uke at spyttprøvene og de vanlige coronatestene tas på forskjellige måter, men analyseres på samme måte, og at spyttprøvene derfor er nesten like gode til å avdekke smittetilfeller. Han sa også at spyttprøvene er mer treffsikre enn hurtigtestene som allerede brukes i Norge.

SPYTTPRØVER: Prøvene er utstyrt med et sugerør som spyttet presses ned i, i stedet for å harke opp en klyse. Foto: Berit Roald / NTB
SPYTTPRØVER: Prøvene er utstyrt med et sugerør som spyttet presses ned i, i stedet for å harke opp en klyse. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer

Utfordringer

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad redegjør for hvorfor man ikke har begynt å bruke spyttprøver i Norge på et tidligere tidspunkt.

- Det har vært jobbet intensivt med bruk av spyttprøver siden våren 2020, men en rekke utfordringer har dukket opp med godkjenning av utstyr, laboratoriekapasitet med hensyn til robotisering, samt kontamineringsrisiko i laboratoriene, sier Nakstad til Dagbladet og fortsetter:

- Dette har gjort det vanskelig for de mikrobiologiske laboratoriene ved universitetssykehusene å iverksette analyser av spyttprøver ved siden av de store utfordringene de har hatt med sterkt økende analysebehov for PCR-prøver og virussekvensering.

Nakstad understreker at Norge har iverksatt utstrakt bruk av hurtigtester, som gir svar på 20 minutter.

- Spyttprøver er et viktig supplement til PCR-tester, virussekvensering og antigen hurtigtester. Spyttprøver benyttes på skoler i Oslo-området nå, og analysekapasiteten er god. Aller helst skulle vi ønsket oss engangs-spyttprøver som folk kunne tatt hjemme, og som hadde høy følsomhet for virus.

PÅ VENT: Helseetaten opplyser at utlevering av spyttprøver har blitt satt på vent som følge av skolestenging. Foto: Berit Roald / NTB
PÅ VENT: Helseetaten opplyser at utlevering av spyttprøver har blitt satt på vent som følge av skolestenging. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer

På vent

Kommunikasjonsrådgiver Rikke Granrud ved helseetaten i Oslo opplyser til Dagbladet at det ble delt ut 226 spyttprøver i løpet av uke 10, men at utleveringen settes på vent som følge av at kommunen har besluttet å stenge alle videregående skoler.

- Det er viktig å understreke at prosjektet ikke er på pause, bare utlevering av spyttprøvene. Vi har fremdeles fulle dager med å utbedre prosjektet, og bruker nå tida godt på nettopp det, sier hun til Dagbladet.

Granrud opplyser at det foreløpig ikke har blitt påvist smitte som følge av testingen. Hun opplyser også at det gjøres fortløpende vurdering av om prosjektperioden kan forlenges.

- Det er bare elever og lærere som har mottatt opplæring som kan få utdelt prøvekit. Prosjektet er avhengig av at elevene fysisk er til stede på skolen for å kunne ta imot prøvekit og å levere fra seg spyttprøver som er tatt. Derfor har prosjektet valgt å vente med videre utlevering av spyttprøver og oppskalering fram til skolene åpner igjen, sier hun.

Motargumentene

NTNU-professor Almaas forteller at det hovedsakelig har vært tre motargumenter mot spyttprøvene: noen har ment at de har kunnet utgjøre smitterisiko for ansatte på laboratoriene, noen har ment at spyttprøvene er lite treffsikre, og noen har ment at spyttet kan være seigt, slimete og vanskelig å analysere.

Almaas sier at allerede våren 2020 viste internasjonale studier at spyttprøvene er gode til å avdekke smittetilfeller, noe man også har sett i FHIs arbeid. Han sier også at spyttet ikke blir seigt eller slimete dersom man gjennomfører prøven riktig.

Til slutt sier han at ansatte på laboratoriene er godt trent til å håndtere skitne prøver.

- Et motargument mot spyttprøvene har vært at de kan være skitne, og at det kan utgjøre en smitterisiko for dem som jobber på laboratoriene. Dette er ikke et problem. På laboratoriene som tar imot disse prøvene, er det folk som for eksempel får inn avføringsprøver daglig, og som er godt trent og har solide rutiner for å håndtere det.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer