Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Den store styrkeprøven

BERLIN (Dagbladet): Det er to ting som nesten alltid fører til krise i EU-samarbeidet: Krangel om penger og personer. Begge deler skal opp på dagens toppmøte i Berlin. Det er et svært dårlig utgangspunkt for et møte hvor EU rett og slett ikke tåler en ny politisk ydmykelse, bare dager etter EU-kommisjonens kanossagang i Brussel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Som vert og leder for EUs formannskap dette halvåret, har forbundskansler Gerhard Schröder lagt mye personlig prestisje i å få EUs store strukturreform, Agenda 2000, på plass under dagens og morgendagens toppmøte. Men etter at EU-kommisjonen måtte gå av i forrige uke, må toppmøtet også finne en ny kommisjonspresident etter den skandaliserte Jacques Santer. Og er det noe EUs toppledere har problemer med, så er det å ha to tanker i hodet samtidig.

  • Men det er altså EUs omfattende strukturreform, Agenda 2000, som er toppmøtets viktigste sak. Dette er en detaljert strategiplan for å modernisere og effektivisere EU for det 21. århundre, ikke minst med tanke på å tilpasse EUs budsjett- og strukturpolitikk til den omfattende utvidelsesprosessen som er i gang. Antallet nye søkerland, og de store forskjellene i økonomisk og sosial utvikling blant disse, stiller EU overfor de største økonomiske og institusjonelle utfordringer noensinne. EUs befolkning vil øke med en fjerdedel, til nesten 500 millioner, mens det samlede BNP bare vil stige med cirka fire prosent. Dersom de fattige fetterne fra øst ikke skal sprenge EU-budsjettene fullstendig, er det nødvendig med en radikal omfordeling av byrdene EU-landene imellom, og en kraftig innstramning av de svulmende utgiftene til EUs felles struktur- og landbrukspolitikk.
  • Og det er denne kampen om hvem som skal betale regningen for utvidelsen, som vil skape størst rabalder på EU-toppmøtet. Tyskland, Nederland, Sverige og Østerrike er i dag de største netto bidragsytere til EU-kassa. De betaler inn en langt større medlemsavgift til Brussel enn de får igjen i form av bidrag og subsidier. Det har de ikke tenkt å fortsette med. Med Tyskland i spissen kommer de til å kjøre et knallhardt løp i et forsøk på å prute ned medlemsavgiften, og å kjempe for å endre EUs til dels store og urettferdige budsjettskjevheter.
  • På den andre siden står Storbritannia steilt på sin motstand mot å gi opp den lukrative avtalen daværende statsminister Margaret Thatcher klarte å skrike seg til i l984: - I want my money back, hylte jernladyen, og sikret britene en rabatt som gjør at Storbritannia fortsatt bare betaler en tredjedel av det de ellers skulle ha betalt i forbindelse med utvidelsen. Og Tony Blair har til nå vært krystallklar på at denne rabatten ikke er noe forhandlingstema på toppmøtet.
  • EUs felles landbrukspolitikk, som sluker halvparten av EUs totalbudsjett på 700 millioner kroner, må også slankes. EUs landbruksministrer kom i forrige uke fram til et skjørt kompromiss, som innebærer at de garanterte minsteprisene på en rekke landbruksprodukter senkes med vel 20 prosent, mot at bøndene skal betales direkte i stedet. Men kompromisset, som vil komme opp igjen i Berlin, preges av at de vanskeligste temaene er skjøves fram i tid. EUs andre store pengesluk, struktur- og regionalfondene, skal også overhales. Med nye fattige EU-land i søkerkøen, ønsker EU å omfordele disse milliardene fra velutviklede regioner i Nord- og Sør-Europa, til de nye østeuropeiske landene.
  • Skal EU gjenvinne et minimum av troverdighet, må Agenda 2000 på plass nå. Hvis ikke, spøker det for både utvidelsesprosessen og det allerede skjøre euro-prosjektet. En ny EU-fiasko i Berlin vil være et katastrofalt signal både for EU og for kansler Schröders store europeiske ambisjoner.