Ukraina-krigen

Den strategiske tabben slår tilbake

Russerne er nå «så godt som avskåret» i Kherson, ifølge britisk etterretning.

FORPLIKTET: President Vladimir Putin er nødt til å binde opp store styrker i Donbas som med fordel kunne vært satt inn i Kherson, sier norske militæreksperter. Foto: Maksim Sjemetov / Reuters / NTB
FORPLIKTET: President Vladimir Putin er nødt til å binde opp store styrker i Donbas som med fordel kunne vært satt inn i Kherson, sier norske militæreksperter. Foto: Maksim Sjemetov / Reuters / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Ifølge den britiske militære etterretningen har de russiske invasjonsstyrkene i Ukraina nå store problemer i Kherson-området, hvor ukrainerne har satt inn en omfattende motoffensiv og ødelagt ei sentral bru over elva Dnipro.

- Kherson by, det mest politisk betydningsfulle befolkningssenteret som er okkupert av Russland, er nå så godt som avskåret fra de andre okkuperte territoriene. Et tap av byen vil drastisk underminere Russlands forsøk på å framstille okkupasjonen som en suksess, skriver etterretningen i dag.

UNDER ANGREP: Ukrainske styrker har jevnlig beskutt Antonivskyj-brua over Dnipro, og ifølge britisk etterretning er den nå ubrukelig. Her fra 21. juli. Foto: AFP/NTB
UNDER ANGREP: Ukrainske styrker har jevnlig beskutt Antonivskyj-brua over Dnipro, og ifølge britisk etterretning er den nå ubrukelig. Her fra 21. juli. Foto: AFP/NTB Vis mer

De melder også at ukrainerne «høyst sannsynlig» har klart å etablere et bruhode sør for elva Inhulets, som danner grensa mot den russiskokkuperte delen av Kherson-regionen.

Må bruke Donbas-styrker

Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant og tidligere forsvarstopp, tegnet tidligere i uka overfor Dagbladet et bilde av at russerne kan ha begått en stor taktisk feil ved å satse tungt på både Kherson og Donbas.

- Spørsmålet er om det var riktig prioritert å sende så store styrker til Donbas, sa han - og pekte på at russerne må trekke styrker ut av Donbas for å styrke innsatsen i Kherson, som han anser som langt viktigere strategisk enn førstnevnte.

- Vanninntaket fra Dnipro til [russiskannekterte] Krim liger i Kherson, og Ukraina kan skru av vannet til Krim dersom de tar området tilbake. Det vil vanskeliggjøre mange ting, uttalte den tidligere forsvarstoppen.

Russerne er også nødt til å holde stand i Kherson dersom de skal klare å ekspandere vestover mot Odesa og den russiskallierte moldovske utbryterrepublikken Transnistria, og slik kontrollere tilgangen til Svartehavet.

Store ambisjoner

Russerne okkuperte Kherson by tidlig i krigen, og har åpenlyst ambisjoner om å «russifisere» den så fort som mulig - gjennom blant annet innføring av russisk mobilnett, russisk språk i skolen, og en planlagt folkeavstemning om hvorvidt regionen skal bli en «folkerepublikk» på linje med Luhansk og Donetsk.

FRONTLINJENE: På den britiske etterretningens kart over frontlinjene onsdag ses kampområdet rundt Kherson by til venstre. Kart: Defence Intelligence
FRONTLINJENE: På den britiske etterretningens kart over frontlinjene onsdag ses kampområdet rundt Kherson by til venstre. Kart: Defence Intelligence Vis mer

Dette prestisjefylte prosjektet står nå i fare i og med den siste utviklingen - som langt på vei skyldes geografien:

- De har ryggen mot Dnipro, forklarte Dalhaug tidligere i uka.

Kherson ligger på vestsida av den stedvis svært brede Dnipro-elva, i motsetning til resten av de russiskkontrollerte områdene. Dette skaper det den tidligere generalløytnanten beskriver som «et klassisk forsyningslinjeproblem» for russerne:

Russernes 49. armé er ifølge britene stasjonert på vestbredden av Dnipro. For å få forsyninger er de helt avhengige av et par bruer som ukrainerne jevnlig har forsøkt å ødelegge under offensiven.

- En av disse, den 1000 meter lange Antonivskyj-bruka nær Kherson by, ble skadd i forrige uke. Ukrainerne angrep den igjen 27. juli, og det er svært sannsynlig at det nå ikke går an å krysse elva, skriver etterretningen - som også framholder at 49. armé nå «ser svært sårbar ut».

Amerikansk artilleri

Russerne har selv meldt at Antonivskyj-brua trenger å repareres etter ukrainske angrep med det høyteknologiske amerikanske artillerisystemet HIMARS. Ifølge det statlige nyhetsbyrået TASS er det aktuelt å bruke krigsfanger til dette arbeidet.

- [...] når andre territorier er frigjort, vil krigsfangene selv reparere det de har ødelagt, sier Kirill Stremousov, leder for den russiske okkupasjonsadministrasjonen i Kherson, ifølge nyhetsbyrået.

TIDLIGERE FORSVARSTOPP: Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant og tidligere forsvarstopp. Foto: Privat
TIDLIGERE FORSVARSTOPP: Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant og tidligere forsvarstopp. Foto: Privat Vis mer

Okkupantene hevder imidlertid at bruas skader ikke får militære følger.

- Det gjør bare livet vanskeligere for de sivile, uttaler de ifølge TASS.

De opplyser også at brua er midlertidig reparert.

- Utsatt

Også oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, hovedlærer ved Forsvarets høgskole, mener russerne har et forsyningslinjeproblem i Kherson.

- Det er langt fra Russland til Kherson - og nå har ukrainerne begynt å skyte med artilleri på ammunisjonslagre og bruer i området, i tillegg til at de angripes i bakre områder av sabotører og spesialstyrker. Det gjør at styrkene der blir utsatt, påpekte han tidligere i uka.

MINEFELT: Den finske militæreksperten Emil Kastehelmi sier at denne manøveren viser at russiske styrker er dårlig trent og har lite kamperfaring. Video: Reddit. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

Karlsen forklarte at russerne på mange måter har forpliktet seg til å satse på Donbas og derfor må holde store styrker der.

- Internt i Russland er det viktig å «frigjøre» Luhansk og Donetsk, som de allerede har anerkjent som selvstendige republikker - da er de nødt til å gjøre det også, og slik sikre intern støtte, sa han tidligere i uka.

Begge de norske militærekspertene mener krigen nå bærer preg av stillstand.

- Den offensive evnen til de russiske styrkene i Donbas er nær null. Siden de tok Luhansk [i begynnelsen av juli], har lite forandret seg de to-tre siste ukene, sa Dalhaug.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer