- Den svake parts feige våpen

Gisselaksjonen i dag er hevnen for de russiske overgrepene i Ingushjetia, sier forsker Julie Wilhelmsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Terroristene i Nord-Kaukasus kunne knapt ha valgt et mer spektakulært mål når de først skulle ta gisler i dag. De har tatt 200 barn og deres foreldre som gisler på første skoledag i byen.

- Det er vanskelig å skulle forklare terrorisme, men dette er helt klart en hevnaksjon etter at Russland gikk inn i Ingushjetia. Der har de arrestert og torturert og nå kommer svaret, sier forsker Julie Wilhelmsen ved Utenrikspolitisk Institutt. Hun er ekspert på Russland og har spesielt fulgt konflikten i Tsjetsjenia.

Hun mener det er tsjetsjenere eller ingushjetere som står bak aksjonen i dag, og kopler det til kravet om å få satt fri fengslede ingushjeteere.

- Uhyre brutalt

Russland har hatt problemer med opprørerne i Nord-Kaukasus siden Sovjetunionens kollaps.

- Russland har gått uhyre brutalt fram i Kaukasus, og dette er vel dokumentert. Det er massiv bombing av sivile, drap og tortur av folk som blir anholdt. Anholdte unge menn forsvinner, voldtekter og plyndring på en massiv skala, sier forskeren til Dagbladet.no.

Hun mener russerne har hatt bedre kontroll i regionen de siste par årene, og at de fleste overgrepene ble begått i begynnelsen av krigen. Men unge menn forsvinner fremdeles.

- Det er dette som trigger disse nye terrorangrepene. Men man må skille de forskjellige gruppene. Det er noen som driver motstandskamp for å få frigjort republikken Tsjetsjenia, mens selvmordsbomberne gjerne rekrutteres av radikale muslimer, sier Wilhelmsen.

Flere lokale krigsherrer tilhører nå det radikale islam.

- Dette er den svake parts feige våpen, sier forskeren på NUPI.

Afghanske krigere

Problemene i sør for Russland startet i maktvakumet som oppsto da Sovjetunionen kollapset og Boris Jeltsin tok over som president. Flere republikker gjorde opprør mot makta i Kreml.

- Tsjetsjenerne valgte en uheldig leder. Dzjochar Dudajev mente tsjetsjenerne skulle være selvstendig til tross for stor intern motstand. Og det tok tid før Jeltsin fikk konsolidert makten. Først i 1994 bestemte Russland seg for å løse konflikten, sier Wilhelmsen.

Krigen skulle ta noen måneder, men russerne klarte ikke å slå ned motstanden.

- På en måte så tapte Russland, og så startet radikaliseringen. Det dukket opp utenlandske krigere i Tsjetsjenia fra Afghanistan som inngikk partnerskap med grupper som den tsjestjenske presidenten ikke fikk kontroll over, sier forskeren.

Hun mener Russland gjorde en stor feil i å ikke gå inn og forsøke å ta ut disse gruppene.

- De gikk til full krig igjen og bombet Groznyj. Nå har de radikale kreftene fått stadig større spillerom, sier Julie Wilhelmsen.