Den svarte kandidaten

«En avledning» kaller Barack Obama prestestriden som bremser ham. Men den har endret presidentvalgkampen foran nominasjonsvalgene i Indiana og North Carolina i morgen, skriver Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

INDIANAPOLIS i Indiana (Dagbladet): Indiana. Barack Obama er en «forhandler» i motsetning til en «utfordrer» i et USA der svarte utgjør en minoritet på tolv prosent av befolkningen. Det er den reaksjonære, svarte forfatteren Shelby Steele som beskriver Obama slik i et langt essay som kom i januar i år under tittelen «A Bound Man. Why We Are Excited About Obama and Why He Can’t Win». I likhet med Obama har Shelby også hvit mor og i essayet trekker han paralleller mellom sitt eget og Obamas liv. Forklaringen på at de oppfattes, og oppfatter seg selv, som svarte og ikke hvite, er slaveriets regel om at «en dråpe svart blod» gjør deg svart. Den regelen skulle hindre at barna etter hvite slaveeieres misbruk av slavekvinner fikk adgang til den hvite verden.

I den kritikerroste selvbiografien «Dreams of My Father» er Barack Obamas hovedtema hans søken etter sin identitet som svart mann etter en oppvekst hos sin hvite mor og hos sine hvite besteforeldre i det paddeflate Kansas på den amerikanske prærien.

Obamas søken etter sannheten om sin far som forlot ham og moren da han var to år, har en vemodig slutt formidlet av hans eldre halvsøster. Det er historien om en talentfull mann som mislyktes og drakk seg bort.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uten å vasse for dypt ut i en amatørpsykologisk hengemyr er det rimelig å betrakte Barack Obamas forhold til den mye eldre pastor Jeremiah Wright som en delvis farserstatning.

Så seint som kvelden før Obama skulle lansere sitt presidentkandidatur fra trappa foran delstatsforsamlingen i Springfield, Illinois, der også Abraham Lincoln lanserte sitt, ringte Obama til Wright og avlyste pastorens planlagte introduksjonstale for sin protesjé gjennom 20 år.

Da The New York Times i fjor intervjuet Wright om dette, sa han at Obama avlyste av frykt for å bli påklistret sin pastors kontroversielle meninger.

Når har akkurat det skjedd, ved Wrights egen hjelp. Obama dro til grunnlovsfedrenes historiske grunn i Philadelphia for å holde talen der han skulle møte anklagene med bakgrunn i pastor Wrights uttalelser. Obama tok avstand fra uttalelsene, men ikke fra pastoren som han beskrev som «et medlem av min familie», og som han like lite kunne bryte med som han kunne ta avstand fra sin hvite bestemor som også hadde fått ham til å krympe seg med sine uttalelser.

Da var pastoren reist til Afrika. Sist mandag var han tungt tilbake og rystet presidentvalgkampen fra talerstolen i Den nasjonale presseklubben i Washington der han gjentok påstandene som har gitt Obamas motstandere tungt skyts. Den som brukes mest, er at USAs egen statsterrorisme utløste angrepene den 11. september 2001.

Dagen etter brøt Obama med pastoren.

Men noe er forandret i valgkampen, og forandringen kan forstås ved hjelp av Shelby Steeles amatørpsykologiske typologi der han beskriver svarte ledere som Jesse Jackson og Al Sharpton som «utfordrere», og Oprah Winfrey, Bill Cosby og Barack Obama som «forhandlere». Jeremiah Wright er selvsagt en «utfordrer» i dette skjemaet.

Wright blir nå brukt som dokumentasjon på at det er en maske når Obama sier at han ikke ser svarte, hvite, røde eller gule amerikanere, bare amerikanere i et land som ikke er delt i røde og blå stater, men utgjør et Amerikas forente stater. Han blir på nytt konfrontert med at han ikke går med et flaggmerke på jakkeslaget og at kona Michelle har sagt hans suksess i valgkampen for første gang i hennes voksne liv har gjort henne stolt over sitt land.

Meningsmålingene viser at velgerne reagerer med større tvil både om Obama er en ekte patriot og om han er i stand til å forene motsetninger i politikken fra kiv og strid til samarbeid. Motgangen har gjort ham til mer av en «svart kandidat» og mindre av en kandidat som tilbyr forsoning, til mer av en fordekt «utfordrer».

Denne endringen skinner igjennom i kommentaren til den Obama-vennlige kommentatoren Maureen Dowd i The New York Times. Dowd skriver om hvor absurd det er at Obama med sin bakgrunn nå strever med å bevise at han ikke er en intellektuell med hodet oppe i skyene, men en romslig kar som kan ta en skikkelig slurk av en Budweiser-øl sammen med krigsveteraner, og ikke bare nippe. «Det er vanskelig nok å ikke være den du er, men det er dobbelt så vanskelig å være noe du har strevet med ikke å bli. Obama må ikke bare finne ut hvordan han skal slappe overbevisende av med en Bud. Han må spole hele livet tilbake », skriver hun.