Den totale krig

Norske soldater havnet i konsentrasjonsleirer under den amerikanske borgerkrig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN AV DE BLODIGSTE kriger som noen gang er utkjempet er sannsynligvis den amerikanske borgerkrigen. 600 000 soldater og sivile ble drept i kamp eller fangenskap. Flere amerikanere døde i den krigen enn i alle krigene USA var engasjert i på 1900-tallet. Dette var den første krig som ble utkjempet med industrielt utviklede og produserte våpen. For første gang kom ideologisk propaganda, massehærer, jernbaner, telegraf, maskingevær og granater, piggtråd og skyttergraver til anvendelse. Og det ble tatt i bruk konsentrasjonsleirer, der poenget var å pine og plage krigsfangene til døde. Den amerikanske borgerkrig var slik sett forsmaken på hva den totale krig, der hele samfunnsmaskineriet ble satt inn, ville innebære. Det tok bare 50 år til 1. verdenskrig ble enda verre.

DET VAR UTVANDRET mellom 65 000 og 75 000 nordmenn til USA innen borgerkrigen brøt ut i 1861, og mellom 25 000 og 35 000 norske menn i krigsdyktig alder levde der mens krigen herjet. Alt i alt deltok over 6000 av de norske immigrantene i krigen, noen av dem var offiserer, men de fleste menige soldater. Det betyr at hver femte norske mann i USA deltok i krigen, og enhver familie var på en eller annen måte berørt. Om lag 1000 ble drept, enda flere kom hjem med skader på sinn og kropp. Deres historie er lite påaktet og deres skjebne nesten ikke omtalt i standardverkene om den norske utvandringen. En del av nordmennene havnet også i fangeleirene, de fleste tatt av sørstatsopprørerne. Deres skjebne er fullstendig fortiet, både i oversiktsverk og i norske leksika. Men den behandlingen de ble utsatt for sto sannsynligvis ikke tilbake for det nordmenn opplevde under 2. verdenskrig.

NÅ HAR Torbjørn Greipsland laget ei bok, \'Nordmenn i dødsleirene\', der han gjengir norske soldaters beretninger og brev både fra feltlivet og fra fangenskap i de verste konsentrasjonsleirene. Den største torturisten på sørstatssiden var leirsjefen i dødsleiren Andersonville i Georgia, Henry Wirtz, og en rekke norske immigranter ble utsatt for hans metoder. Rapportene fra to av de norske fangene er gjengitt i boka. Det handler om drap, slag og spark, blodhunder, pinefulle stillinger, utsulting og uttørring, kulde, frost og avkledning. Oberst Ole C. Johnson Skipnes, som greide å flykte gjennom fiendeland, forteller om en marsj fra dødsleiren til jernbanestasjonen fangene skulle fraktes fra: «Til slutt kom de som ble støttet av sine kamerater, og som så seg omkring med et tomt, vilt blikk, som benrangel, som verken visste eller brydde seg om hvor veien gikk». Om en annen marsj heter det: «De gikk natt og dag på liten føde og mindre vann, rent nok til å drikke, da de måtte legge seg ned og slukke tørsten i de verste sølepytter som tenkes kan». Det minner unektelig om beretninger fra seinere leirer. Slik er også den amerikanske borgerkrigen en del av norsk historie. Mange av de norske som var med var nettopp kommet over for å søke lykken i landet. Noen nordmenn vervet seg til krigstjeneste også fra Norge. Deres dramatiske og til dels blodige historie bør ikke glemmes når norsk utvandrerhistorie skrives.