Den triste tsunami-markeringen

Lokalbefolkningen i Phuket minnes på bølgen hver eneste dag. Fordi de er arbeidsledige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PHUKET (Dagbladet.no): I Phuket er ikke alt som før. Det er for så vidt ikke så rart, i og med at årsdagen for tsunamien er like om hjørnet. Men det er ikke minnesmerkene om katastrofen som tar mest plass.

Det bygges fortsatt friskt langs hovedveien. Og visstnok er det mye bygging på strendene som ble knust i fjor også. Det siste har jeg ikke sett med egne øyne.

Men det er noen som tviler. De tviler på at pengene verdenssamfunnet har donert Thailand kommer fram til dem som trenger det. Vel å merke om pengene er gitt til den thailandske regjeringen.

- Ikke gi penger til thailandske myndigheter, sier en dame som jobber med lokale prosjekter i Phuket.

- Vi aner nemlig ikke hvor det er blitt av pengene vi hører er gitt til Thailand. De eneste pengene vi ser noe til er de som distribueres av lokale prosjekter.

Lokalbefolkningen langs kysten trenger fortsatt medisiner. Og mat. Egentlig trenger de det meste, for turismen slik Phuket kjente den er død. Tatt med i graven sammen med de andre ofrene for tsunamien.

- Ja, det er dårlige tider, forteller sjåføren min meg på vei fra flyplassen til den norske sjømannskirka.

- Jeg har knapt jobbet siden i fjor, og det ser ikke så bra ut nå heller. Selv de beste hotellene i Phuket har bare 30 prosent belegg nå, og det er dette som er høysesongen for turisme.

ØDE: Dagbladet.nos reporter John Rasmussen var blant de aller første journalistene som kom inn til Khao Lak etter katastrofen i fjor. Nå er han tilbake der øde ruiner vitner om hva som skjedde. Foto: Robert S. Eik
ØDE: Dagbladet.nos reporter John Rasmussen var blant de aller første journalistene som kom inn til Khao Lak etter katastrofen i fjor. Nå er han tilbake der øde ruiner vitner om hva som skjedde. Foto: Robert S. Eik Vis mer

Og når turistene uteblir, forsvinner jobbene også. Turisme er tross alt det som har drevet Phukets økonomi de siste 20 årene. Nå frykter sjåføren min Pattaya og østkysten skal bli de nye turistmekkaene der de ligger i ly for det lumske Indiske havet.

Og derfor er ikke lokalbefolkningen i Phuket så veldig fornøyd med årsmarkeringen for tsunamien heller. Det handler ikke om at de ikke ønsker å markere de tragiske effektene bølgen fikk. Det handler om at det nok en gang blir satt fokus på hendelsen som tok med seg levebrødet til de minst privilegerte i Phuket. De som vasker klær, serverer frokost, og selger strandmatter til turistene.

Turistene som fortsatt ikke har kommet tilbake for fullt etter fjorårstragedien, og som derfor ikke trenger verken frokost eller strandmatter. For de som overlevde tsunamien trenger ikke minnes på det som skjedde. De ser effekten av bølgen hver eneste dag.