Den tvetydige friheten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et årsskifte er en fiksjon, men en naturlig følge av at vi mennesker trenger noe å ordne tilværelsen med. I virkeligheten er det selvsagt ikke så stor forskjell på den siste dagen i året som gikk og den første i det nye. Det er først når du ser samfunnsutviklingen i et lengre perspektiv du oppdager at verden endrer seg, noen ganger i dramatiske sprang, andre ganger svært langsomt. For oss i Dagbladet er det naturlig i dag på avisas 135-årsdag å trekke noen tråder tilbake for å se hva slags utvikling vi nå er inne i, og som vil få avgjørende betydning for menneskene i åra som kommer.

Tre sentrale begreper står på prøve når vi skal gjøre opp et slags regnskap og stake ut noen linjer framover: frihet, fornuft og framskritt. Alle tre har sin opprinnelse i opplysningstida og har preget politikk, kultur og vitenskap i vår del av verden de siste 200 åra og vel så det. Ideene knyttet til begrepene har ligget til grunn for den velstandsøkningen vi har opplevd i moderne tid. Men vi ser også at vår frihet har vært mulig gjennom utnytting av ressurser og utbytting av mennesker i store deler av verden.

I dag er frihetsbegrepet mest iøynefallende knyttet til den globaliserte markedsøkonomien, men også til forpliktende avtaler om menneskerettigheter som gjelder stadig flere av jordas befolkning. Men markedsliberalismen er tvetydig i den forstand at den friheten den dyrker, også skaper tvang. Den har både vinnere og tapere. Ved inngangen til 2004 er vi fortsatt inne i en periode i den globaliserte kapitalismen der taperne er lette å oppdage som ganske levende og ulykkelige mennesker som står uten arbeid. Og selv i de sosiale velferdsstatene, som Norge, er det stadig sterkere krav angivelig fra «markedet» som fører til at sosiale ordninger, som skal bøte på skjevhetene markedsøkonomien skaper, svekkes. Det kreves stadig større ytelser og stadig høyere tempo.

Vi har en konsumentfrihet til å kjøpe alt vi vil, og kan velge blant en uendelighet av varer. Selv utdanning og forskning er i ferd med å bli et kommersialisert felt, som kulturen. Men baksiden av det er også den tvangen som kjøpepress skaper, og de vinnerne og taperne som bestemmes av den evnen vi har til å skaffe oss det vi ifølge reklamen ha. Staten, som for et par tiår siden ble sett på som en formynderstat vi måtte gjøre opprør mot, invaderer vår private livsverden i stadig sterkere grad, mens dens rolle i det økonomiske livet svekkes, bortsett fra som garantist for at markedet fungerer friest mulig. «Vi er utlevert til utenfrastyring og standardisering (...) som nisjene i tradisjonelle lagdelte samfunn ikke kjente maken til,» hevder den tyske sosiologen Ulrich Beck.

Frihet, fornuft og framskritt har vært sentrale ledetråder for Dagbladet gjennom 135 år. Vi har bekjempet etablerte formverk og tradisjoner som sto i veien for framskritt. Vi har hegnet om staten som det fellesskapet som skulle sikre en velstandsutvikling som måtte omfatte alle. Når vi nå ser foruroligende utviklingstrekk som står i motstrid med en slik politikk, er det vår oppgave også å slå ned på de skjevhetene som markedstyranniet og frihet pervertert til egoisme skaper. Vi vil fortsatt bekjempe misforstått toleranse mot fundamentalisme både i tankeliv og på markedet. Bare slik kan de liberale ideer holdes levende og fornyes i åra som kommer.