NOMINERT: Den katolske presten Mussie Zerai flyktet selv fra totalitære Eritrea til Europa. Nå har han hjulpet tusenvis av flyktninger og er nominert til Nobels fredspris. Foto: REUTERS/Alessandro Bianchi/NTB scanpix
NOMINERT: Den katolske presten Mussie Zerai flyktet selv fra totalitære Eritrea til Europa. Nå har han hjulpet tusenvis av flyktninger og er nominert til Nobels fredspris. Foto: REUTERS/Alessandro Bianchi/NTB scanpixVis mer

Den ukjente presten som kan snyte paven og Merkel for Fredsprisen

Flyktningen hjelper flyktninger med nødlinje.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Han er lansert som en av favorittene til å vinne Nobels fredspris når Nobelkomiteens leder Kaci Kullmann Five kunngjør vinneren fredag klokka 11.00.

Mange eksperter tror flyktningkrisen vil spille en stor rolle ved årets tildeling. Derfor er også navnet på den for de fleste ukjente Mussie Zerai på manges lepper. Den katolske presten (40) flyktet selv fra Eritrea for 24 år siden, og har blitt nominert til Fredsprisen for sitt bidrag med å redde livet til tusenvis av flyktninger.

- Det er fantastisk. Jeg vet ikke om jeg er en reell favoritt, eller om det bare er spekulasjoner, sier Zerai på telefon til Dagbladet fra Roma.

Flyktningnødlinje Zerais bidrag for å hjelpe flyktninger har vært svært konkret. Det hele startet da nummeret hans i 2003 ble skriblet på veggen på et asylinternat i Libya. Siden har han tatt imot tusenvis av samtaler fra flyktninger i nød.

Seinest i går tok han imot en nødsamtale via satellittelefon fra to båter i Middelhavet med over 700 mennesker som ba om å bli reddet. Han sender GPS-signaler og koordinater videre til den italienske kystvakta, og redningsaksjonen i går kveld ble vellykket.

- Jeg gjør det jeg kan, og gir et håp og en stemme for disse stemmeløse. Samtalene fra Middelhavet begynte for alvor i 2003, og jeg har ikke peiling på hvor mange samtaler jeg har fått, men det er tusenvis, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KANDIDATER: Også pave frans og Ankela Merkel nevnes om favoritter til Nobels fredspris, som kunngjøres fredag. Foto: Giancarlo Giuliani/CPP/Polaris/NTB scanpix
KANDIDATER: Også pave frans og Ankela Merkel nevnes om favoritter til Nobels fredspris, som kunngjøres fredag. Foto: Giancarlo Giuliani/CPP/Polaris/NTB scanpix Vis mer

I tillegg får han nødsamtaler fra flyktninger i asylinternater, og mennesker som er på flukt i Afrika og Midtøsten så vel som Sørøst-Asia.

- For de i leirene er det viktig å vite at de har noen på sin side. Jeg kan ikke finne løsninger på alt, men for noen å vite at jeg vil kjempe for dem tror jeg er en psykologisk støtte, sier han.

Han bytter mellom å bo i Sveits og Italia. Via jobben som prest for de tusenvis at eritreiske katolikkene i Sveits og hans egen hjelpeorganisasjon, ønsker han å gi de stemmeløse flyktningene og asylsøkerne en stemme.

Kritiserer Merkel To andre som spås som favoritter til å vinne årets pris er Tysklands forbundskansler Angela Merker og pave Frans.

Paven er nominert for sitt engasjement for sosial rettferdighet og miljøet. Angela Merkel stiller sterkt, da Tyskland har vært foregangslandet i Europa for å ta imot flyktninger og forsøket på å få løst krisa i EU.

Mussie Zerai mener imidlertid ikke Merkels bidrag er nok.

- EU står fortsatt uten en løsning, og klarer ikke å håndtere det. Angela Merkel har gjort noe bra ved å åpne dørene mens alle andre lukker dem, men det er ikke nok å si at man er åpen. Hvordan skal flyktningene komme seg til Tyskland? Slik det er nå, er det via menneskesmugling. Flyktningene må også ha juridiske rettigheter, og EU må organisere reisen deres. Man må finne ut hvordan man skal forhindre tragedier som gjør at man forhindrer tragedier der mennesker dør i Sahara, i Middelhavet eller i hjertet av Europa i en lastebil i Østerrike, sier Mussie Zerai til Dagbladet.

- Alt dette er fordi flyktningene ikke har noen rettigheter. Det må opprettes en humanitær korridor, sier Zerai.

Han er imidlertid også klar på at Europa ikke kan huse alle syrere og afrikanere, men mener i større grad lederne bør løse problemet ved rota i hjemlandene som kan føre til frihet, demokrati og verdig liv.

I pave-familien Selv ser Zerai det han driver med som en plikt.

- Det er veldig fint om jeg får Fredsprisen. Om ikke, fortsetter jeg med det jeg ser på som jobben og plikten. Hvis jeg vinner, er det en veldig god scene for meg å gi en stemme til de stemmeløse og øke oppmerksomheten rundt problemet ytterligere, sier han.

Pavens kandidatur gjør ham imidlertid entusiastisk, og han har selv fått støtte fra paven.

- Han har gjort mye godt for menneskerettigheter og flyktningers rettigheter. Det ville vært fantastisk om han vant. Vi er jo i samme familie, sier Zerai til Dagbladet.