Den ukjente terror-krigen

Ukjent for de fleste har det de siste månedene rast full krig mellom terror-gudfaren Osama bin Ladens internasjonale nettverk, og en rekke lands etterretningstjenester. Den krigen er neppe over, etter USAs bombeangrep mot den saudiarabiske milliardærens hovedkvarter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Informasjon fra etterretningskilder i Midtøsten, Asia, Europa og USA, viser at bin Ladens terror-nettverk har lidd store tap det siste året. Sentrale medarbeidere har hoppet av, andre er pågrepet.

Bombene i Nairobi og Dar es Salaam var derfor en desperat handling fra bin Ladens side.

Terror-gudfarens problemer startet ved årsskiftet da saudiarabisk etterretning, trolig i samarbeid med CIA, lyktes med å lokke hans mangeårige økonomisjef Mohamed bin Moisalih til å hoppe av.

Moisalih satt med mer informasjon enn de fleste om bin Ladens støtte til militante islamske grupper, og ga uvurderlig informasjon om det verdensomspennende nettverket.

Flere sentrale skikkelser ble pågrepet i Saudi-Arabia, samtidig som vestlig etterretning fikk ny verdifull kunnskap om mannen.

Slo tilbake

Bin Laden slo tilbake ved å aktivisere Den islamske fronten for hellig krig mot jøder og korsfarere (IIF) i februar, etter først å ha lykkes med å forene de to egyptiske terrorgruppene Gamaa Islamiya og Jihad som hadde vært bitre fiender siden 1983.

De to pakistanske gruppene Harkat al Ansar og Ulemas er også med i det dødelige nettverket, sammen med flere andre.

IIFs kunngjøringen etterlot ingen tvil om at terror-aksjoner mot amerikanske og israelske mål var i vente.

Artikkelen fortsetter under annonsen

15. februar hadde bin Laden også et møte med en høytstående offiser i den iranske revolusjonsgarden, som har lite til overs for president Khatamis forsøk på å myke opp Irans islamske regime.

Under dette møtet ble det angivelig inngått en avtale om at en skulle slutte rekkene mot USA, og samarbeide for å hjelpe muslimene i Bosnia og Kosovo.

Etter at bin Laden bladde opp 230 millioner kroner gikk den iranske offiseren også med på å trene opp en gruppe egyptiske ekstremister, som siden skal være sendt til Bosnia.

CIA-kupp i Albania

I begynnelsen av juni led bin Ladens likevel et nytt nederlag, da en av hans betrodde medarbeidere ble pågrepet da han forsøkte å ta seg inn i Egypt fra Libya.

Overfor egyptisk etterretning medga Said Sayyed Salameh at han hadde fått i oppdrag å bistå Gamaa Islamiya med å opprette nye terrorceller i Cairo, og koordinere en rekke aksjoner og politiske drap.

Opplysninger fra Salameh førte til flere nye pågripelser i Egypt, og 20 juni henrettet egyptiske myndigheter to medlemmer av Gamaa Islamiya.

I slutten av juni var det CIAs tur til å få inn en fulltreffer mot bin Ladens organisasjon, noe som skjedde i Albanias hovedstad Tirana. Der ble to av terror-gudfarens menn pågrepet i en felles operasjon med Albanias hemmelige politi (SHIK), og CIA-agentene fikk med seg en varebil full av dokumenter og datautstyr.

To uker senere ble ytterligere to menn pågrepet i Tirana, også de egyptiske statsborgere. To av de fire egypterne, Ahmed Ismail Othman og Ahmed Ibrahim al-Nagar, ble begge dømt til døden av en egyptisk militærdomstol i 1994, for sin delaktighet i et drapskomplott mot Egypts tidligere statsminister Atef Sedeki.

Tre av de fire anklages også for å ha vært involvert i massakren på 58 turister i Luxor i november 1997.

KLA-støtte?

I Albania arbeidet de fire angivelig for flere islamske «hjelpeorganisasjoner», som ifølge vestlig etterretning skal ha hatt uvanlig stor aktivitet i landsbyen Tropoje nord i landet.

Tropoje har vært senter for ulovlig våpenhandel og våpensmugling til separatistgeriljaen UCK i Kosovo.

Bin Laden var også aktiv under krigen i Bosnia, og støttet muslimene i Sarajevo med våpen og et par tusen veltrente mujahedin-soldater med erfaring fra krigen i Afghanistan.

Etter at de fire egypterne i all stillhet var utlevert til Egypt, kunne ikke SHIK dy seg for å lekke historien til albansk presse. USAs rolle ble dermed til CIAs store forferdelse kjent.

Rasende hevn

Nå hadde en rasende bin Laden fått nok. Deler av nettverket hans i ferd med å rakne og vestlig etterretning satt med detaljert kunnskap om alt han foretok seg.

At både USA og Saudi-Arabia samtidig gjorde alt for å spille Taliban-regimet i Kabul ut mot ham, gjorde ikke mindre rasende.

USAs FN-ambassadør Bill Richardson tilbød angivelig alt i april Taliban-regimet amerikansk anerkjennelse i bytte mot bin Laden, men dette tilbudet ble avslått. Saudi-Arabia lokket med 3 milliarder kroner i bistand om de kaste ham ut, og saken skal ha splittet Taliban-ledelsen.

I slutten av juli kunngjorde derfor terror-gudfaren at USA en gang for alle måtte gis en lærepenge, og 4. august fulgte egyptisk Jihad opp med en kunngjøring der de sverget hevn over USA etter Albania-pågripelsene.

Tre dager senere var hevnen et faktum, da to terrorbomber kostet 263 mennesker livet og såret over 5.000 i Nairobi og Dar es Salaam. Hva bin Ladens neste trekk blir, etter torsdagens amerikanske bombing, tør de færreste å tenke på.