Den umulige jakten

I slutten av november og begynnelsen av desember i fjor søkte om lag 1000 soldater fra Taliban og al-Qaida tilflukt i den lille byen Surmad i Paktia-provinsen i det østlige Afghanistan. Soldatene var i byen i en måned - mens amerikanerne drev klappjakt på «terrorister» over hele Afghanistan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • En reporter fra den amerikanske avisa New York Times har besøkt Surmad og blitt fortalt den oppsiktsvekkende historien. Byens innbyggere sier at arabiske soldater gikk åpenlyst rundt i byen i flere uker. Først aksepterte lokalbefolkningen deres nærvær fordi de brukte penger i byens slunkne basarer.

Etter hvert ble innbyggerne redde for amerikanske flyangrep og ba soldatene dra. Sammen med sine familier pakket så Taliban- og al-Qaida-styrkene sammen og slo seg ned i et fjellområde et par- tre mil sør for byen. Det er der kampene, hvor også norske spesialsoldater er involvert, pågår nå.

Surmad ligger bare tre- fire mil sør for Gardez, provinshovedstaden i Paktia. Det er all grunn til å spørre seg hvordan ettersøkte al-Qaida-medlemmer fra land som Saudi-Arabia, Jemen, Sudan og Egypt kunne oppholde seg så nær Gardez uten at noen oppdaget det.

  • Et svar er kanskje intern rivalisering. Kommandanten som har kontroll over Surmad, er i konflikt med kommandanten som styrer Gardez. Slik rivalisering har skapt store problemer ikke bare for de amerikanske militære styrkene, men også for forsøkene på å samle Afghanistan til ett rike.

- Vi prøvde å fortelle amerikanerne hva som pågikk, men de ville ikke høre på oss, sier en geriljaveteran i Surmad til The New York Times. Kanskje har han rett, men han setter i alle fall fingeren på et viktig problem.

Lokale krigsherrer har ved en rekke anledninger gitt amerikanerne helt gale opplysninger, enten bevisst eller for å late som om de har hatt viktig informasjon. Det er også en kjent sak at en del klanledere har gjort opp gamle blodhevnsfeider ved å villede amerikanske fly til å foreta bomberaid.

  • For amerikanerne er det håpløst å forholde seg til slike allierte. De afghanske soldatene er lojale overfor sin kommandant, ingen andre. Er kommandanten på USAs side, er det for så vidt greit, men de lokale krigsherrene har ofte sin egen agenda, som ikke alltid samsvarer med den amerikanske. I enkelte områder som i byen Khost står amerikanerne overfor to krigsherrer som er i innbyrdes strid, men som begge kjemper om USAs gunst.
  • Nyhetsbyrået AP kan fortelle at afghanske soldater som deltar i jakten på Taliban- og al-Qaida-soldater, får 200 dollar i måneden i lønn pluss mat og klær av amerikanerne. Det er en enorm inntekt i det lutfattige landet. Men er soldatene ett hundre prosent USA-lojale av den grunn? Før jul betalte amerikanerne afghanske soldater ved Tora Bora-hulene for at de skulle jakte på soldater fra Taliban og al-Qaida. Det viste seg at en del av soldatene tok imot penger for å hjelpe de samme Taliban- og al-Qaida-soldatene til å flykte. Dobbelt betalt, altså.