Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Den usynlige hånd

Hva driver egentlig næringsminister Ansgar Gabrielsen med på jobben?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÆRINGSMINISTER

Ansgar Gabrielsen sier at han har gjort alt som står i hans makt for å hindre at SAS prøver å pynte på sitt milliardunderskudd ved å legge ned 400 jobber på Gardermoen og flytte vedlikeholdet til Arlanda. Nøyaktig hva han har gjort, er ikke så enkelt å få tak i, men han sier at han har skrevet brev og blitt informert og har holdt kontakt med styret i SAS.

Da det spanske Dragados-verftet fikk den siste, store Snøhvit-kontrakten i vinter, sa Gabrielsen at «næringsministeren» ikke hadde noe verktøy i sin verktøykasse som kunne sørge for at Rosenberg i Stavanger fikk den kontrakten. Men han hadde skrevet brev og holdt seg informert.

Den brevskrivende og altså godt orienterte Gabrielsen er en påfallende kontrast til sine kolleger i de andre skandinaviske landene og ellers i Europa - både fra andre høyreregimer og de mer venstreorienterte. Disse statsrådene virker som om de står tidlig opp om morgenen, ifører seg sine dresser og powersuits og kjemper aktivt for arbeidsplassene i landets næringsliv.

OGSÅ DISSE

statsrådene bekjenner seg til markedets velsignelser. Men de har antakelig lest sin Adam Smith på intelligent vis, og forstått at markedet består av aktive, pågående aktører som alle prøver å vinne over konkurrentene. De finner veier og utveier og stikker av med fortjenesten. Mens Gabrielsen skriver sine brev, lar seg informere, slår ut med hendene og ikke har «verktøy».

Sørlandske Gabrielsen er markedsfundamentalistisk og omgitt av unge ideologer fra Handelshøyskolen og BI. Oslos finansbyråd André Støylen er en representant for denne typen unge løver. Støylen ble kjent i hele landet da han ved hjelp av Røkke-advokatene i BA-HR kastet hele styret i energiselskapet Hafslund, for så å kunne selge selskapet. Energiminister Einar Steensnæs fra KrF rådet sine partifeller i Oslo til å holde på Hafslund. Næringsminister Gabrielsen ville ikke gi Oslo råd. Fra kretsen av unge løver blir Gabrielsen utstyrt med sånne kvikkheter som at: «Norge ligger til venstre for Kina i statlig eierskap.»

KVIKKHETEN

er avslørende. Målet til høyreideologer som Gabrielsen og arbeidsminister Victor D. Norman er å bygge ned staten. Salg av statlige eierandeler er både et mål og et virkemiddel. Salg hindrer framtidig statlig aktivt eierskap, som i næringsministerens øyne er lik sosialisme. Som Støylen i Oslo rensker Gabrielsen ut styrerepresentanter han tror vil lage trøbbel. Særlig de fra LO.

Utsalget vil skaffe staten en økt pengeformue som kan brukes til å dekke opp inntektstapet ved omfattende skattelettelser. Målet er tosidig: Skattelettelser gir velstående mennesker mer å rutte med, og kjøper Høyre-velgere fra middelklassen og oppover. Men framfor alt «sulter» skattelettelsene ut staten. De som etter hvert tar over etter høyrestyret, må sette opp skatter og avgifter for å oppfylle sine programmer. Dermed framstår disse partiene som «skatteøkningspartier», og det gir Høyre nye sjanser til å sikre seg ny velgeroppslutning.

En utsultet stat må gradere velferdsstaten. Basistilbudet blir enkelt og nødtørftig, mens det åpnes for egenandeler for dem som vil kjøpe seg mer omfattende tjenester av bedre kvalitet. Kodeordet er «valgfrihet».

EN NÆRINGSMINISTER

som har sittet i halvannet år, bør ha en suksess å vise til. Gabrielsen har ingen. Hadde nå bare regnestykket over arbeidsplasser som opprettes, minus de som forsvinner, gått i pluss. Men det går i stort minus. Var det ikke åtte tusen i minus i den siste oversikten som kom i går? Tallet på arbeidsledige nærmer seg hundre tusen.

Næringsministeren formidler tro på at markedet ordner opp, og at det ikke betyr noe om arbeidsplassene ligger her eller der, i Norge eller Latvia, i nord eller sør. Det er bare penger som teller. Gabrielsen ser ikke ut til å ha medfølelse for menneskene på de arbeidsplassene som blir borte. Han virker ikke som han ser at de er folk som har ektefeller, barn, venner, slektninger, tilhørighet og en selvrespekt som rammes hardt når de må gå den tunge veien til Aetat i stedet for på jobben. Gabrielsen selv har jobb en stund til, men jobber han på jobben?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media