(Dagbladet): I 2007 var det en voldtektsbølge Oslo. Den 25. februar klokka 02.30 ble en kvinne forsøkt voldtatt i Trondheimsveien 8.

Et kvarter tidligere passerte jeg adressen, som den gang var bygget ved siden av der jeg bodde. I alt tre voldtektsforsøk skjedde i området i løpet av en halvtime. Det var da jeg sluttet å gå hjem alene fra byen om natta.

Nå er det en ny voldtektsbølge i byen. Og i natt skal jeg ut og gå i Oslos utrygge strøk. Jeg er ikke alene. Jeg har med meg tre kolleger som skal følge med på avstand. Men jeg kvier meg litt likevel.

Meg neste gang Jeg skal være den første til å innrømme det: Jeg er ikke den tøffeste dama i gata. Jeg går ikke i bresjen for å «ta natta tilbake» om prisen er å bli ranet eller voldtatt. Noen kaller det sunn fornuft. Andre kaller det krisemaksimering eller frihetsberøvelse. For meg spiller det liten rolle. Jeg er redd.

Som journalist får man med seg alle farer som lurer. Vi skriver jevnlig om knivstikkinger, voldtekter, ran og skyting. Vi kommer tett på alle hendelsene. Det gjør noe med med hodet, det er ingen tvil om det.