Den utvalgte

Vinneren er kåret. Selv om Hillary vinner med 30 eller 40 prosent av stemmene i natt, har hun likevel tapt. Barack Obama er den utvalgte, skriver Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CHARLESTON i West Virginia (Dagbladet): En eneste valgkampdag, for syns skyld, var alt Barack Obama valgte å ofre på nominasjonsvalget i West Virginia i dag – der han risikerer å tape stort for Hillary Clinton. Kanskje med mer enn 30 prosent, for ikke å ta for hardt i. Han ligger 43 prosent bak henne i den siste meningsmålingen.

Men han opptrer som om det ikke betyr noe å tape der, hvor bare 28 utsendinger til landsmøtet skal fordeles. Hun kan ikke ta ham igjen, og nå følger superutsendingene etter i klumpevis. Det er all grunn til å tro at en feit klump står klar til å stå fram for å ta brodden av tapet i West Virginia. Obamas sjefstrateg, David Axelrod, varslet søndag at de har mange på lager.

Mens Obama tok det rolig, drev Hillary, Bill og Chelsea valgkamp over hele delstaten i hele helga. «Ikke la dere lure », sier Bill til sine tilhørere i gymsalen på McKinley Middle School i St. Albans. «Dette er ikke over. De vil bare at halvparten av dere skal bli sittende hjemme ».

Han lover at en stor seier til Hillary i natt vil forandre alt.

Neppe. Mediene og kommentariatet har allerede kåret en vinner sammen med ledere i Det demokratiske partiet.

Hos Maureen Dowd i The New York Times er Hillary en isøkssvingende furie som ikke nekter seg noe i sine desperate forsøk på å trekke Barack Obama ned fra pidestallen og ut i den politiske sumpen der hun holder til. Hvis ikke hun kan bli president, skal i hvert fall ikke han bli det, ifølge Dowd. Helt fra i fjor har Dowd skrevet kjærlig om Barack Obama.

Da ville hun at han skulle bli tøffere for å slå tilbake mot alfahunnen Hillary. Dowd kalte ham «Bambi ». I sin spalte søndag, gjorde hun ham igjen til «The Golden One», altså den utvalgte, mannen med glorien og gullglansen. Frelseren.

David Ignatius i The Washington Post skriver også poetisk om Obama, som har bevart roen og stilen gjennom alle tumulter og under alle slags (urettferdige) angrep i kampen om nominasjonen. Ignatius gir Obama rett i at han ikke er perfekt, men skriver at det er sympatisk at han innrømmer det selv. Obama er i besittelse av den mest mystiske og sjeldne gave i politikken – som er å vise klasse, ynde og stil under press. Han har «den utvalgte»s kvaliteter, som alltid synes å skue utover folket og mot fjerne mål. Intet mindre.

Men det kommer mer: «Det som er så fascinerende ved Obama er denne sammensmeltingen av ambisjon og ynde. Han strekker seg etter de høyeste mål, men han får det til å se så lett ut. Denne grasiøse roen vekker minner om John F. Kennedy og The Rat Pack, – alle disse raffe, flotte mennene i silkedresser og smale slips som aldri dummer seg ut, og alltid er på høyden».

«The Rat Pack» var Frank Sinatra, Dean Martin og Sammy Davis Jr. med sine spisse sko, velfylte whiskyglass og solide bånd og forbindelser til mafiaen på vei inn i spilleindustrien i Las Vegas.

Det er klart som blekk at den litt satte Hillary i knallgul buksedress med alle sine konkrete, detaljerte og gjennomarbeidete politiske planer og prosjekter blir et gneldrete og usjarmerende kvinnfolk i sammenlikning.

Dyrkelsen er mindre lyrisk, men med desto større tyngde og brodd i maktpolitikkens sentrum. Senator Edward Kennedy fra Massachusetts støtter Obama selv om Clinton vant overlegent i hans hjemstat. I et tv-intervju søndag, kommenterte Kennedy tanken på Clinton som visepresidentkandidat med å si at Obama burde velge en som «deler hans appell til høyere mål for det amerikanske folk», og la til «det vil være til enormt stor hjelp dersom vi også som nummer to har en kandidat som står for virkelig lederskap, slik Barack Obama gjør».

Men altså ikke Hillary Clinton. Den salven fikk Rham Emanuel fra Illinois, som står på god fot med både Obama og Clinton, til å si at han ikke kan forstå hvordan Kennedy kunne få seg til å komme med den slags. Men Emanuel er en enslig stemme mot et stadig større kor.

Den mektige lederen i Representantenes hus, Nancy Pelosi, har ikke gått til direkte angrep på Clinton, men i helgen glapp hun ut med sin visjon for Barack Obamas, og hennes egen, framtid i spissen for Det demokratiske partiet, med ham i Det hvite Hus og hun som flertallsleder i Kongressen.

Hun så fram mot valget i november, der «vi kommer til å få et strekt, trygt og forutsigelig flertall som bringer oss framover, slik at vi i 2010 og 2012 vil være på vei mot et sterkt, demokratisk lederskap i lang, lang tid».

Da hjelper det ikke Hillary Clinton om hun vinner aldri så mye i West Virginia – så lenge taperen er selveste «Mr. Cool» og «The Golden One».