OPPRØR: Demonstranter i Aten mens statsminister Georgious Papandreou slåss for krisepakka i parlamentet..      AFP PHOTO / ALKIS KONSTANTINIDIS
OPPRØR: Demonstranter i Aten mens statsminister Georgious Papandreou slåss for krisepakka i parlamentet.. AFP PHOTO / ALKIS KONSTANTINIDISVis mer

Den utypiske grekeren - med svenske røtter

Mannen som slåss for krisepakka i det greske parlamentet er en veldig lite typisk greker, som har vokst opp langt unna den greske politiske slagmarken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Georgios Papandreou (59) ble valgt til statsminister i 2009 med løfter om å renske Hellas for korrupsjon og få fart på landets økonomi. At han har mislykkes er neppe bare hans feil. Han arvet et synkende skip, der finansene var mye verre enn tallene viste, og et land som blant annet er på 57. plass i Transparency Internationals liste over verdens mest korrupte land.

Sosialdemokratisk paradis Papandreou er tredje generasjon av et politisk dynasti. Både hans farfar Georgious og hans far Andreas var greske statsministre. Familiens maktbase er venstresida, der Georgios overtok lederskapet av Pasok i 2004. Organisasjonen ble skapt av hans far Andreas.

Selv om Georgious Papandreou ble født inn i politikken, ble han født langt fra den greske politiske slagmarken. Georgious ble født i Minnesota i USA i 1952. Hans mor var amerikansk. Etter å ha vokst opp i USA og Canada, der han var med på lasset på farens akademiske karriere, kom Georgious til Hellas først i 1959.

Der ble bestefaren statsminister, før de militære kuppmakerne tok makta i 1967. Dramaet var skjellsettende for den 15 år gamle Georgious, som igjen ble med på lasset til faren. Denne gangen som politisk flyktning til det sosialdemokratiske paradis, i Tage Erlanders og Olof Palmes Sverige.

Fra Stockholm ledet Andreas Papandreou motstandsarbeidet mot militærdiktaturet, og tiltrakk seg unge nordiske sosialdemokrater som ville slåss for Helles sak, blant dem var den unge Arne Treholt, som ble en nær venn av Papandreou-familien.

Diplomatisk Etter fullendt skolegang i Stockholm dro Georgious tilbake til studier i morens hjemland, USA. Han kom ikke tilbake til Hellas før militærdikturet var over i 1974. 22 år gammel hadde Georgious bare bodd åtte år i Helles. De formende tenåra bodde han i Sverige og i USA. Imens hadde han brukt tida godt, og fått seg en amerikansk universitetsutdannelse, og vært ung forsker ved Universitetet i Stockholm på spørsmål om innvandring.

Mens bestefaren Georgous døde i 1968, rett etter kuppet, var den unge Georgious igjen med på farens lass da Andreas ble valgt til gresk statsminister for første gang i 1981. Georgious ble valgt inn i parlamentet, som var dominert av Pasok.

Karrieren var rask i farens politiske bevegelse, og Georgious var minister i flere departementer, inntil han ble utenriksminister i 1999. I denne posisjonen utmerket han seg med å føre en forsonende politikk i forhold til gamle fiender og rivaler som Tyrkia og Albania.
Papandreou var også sentral i å få den delte øya Kypros inn i EU i 2004.

Papandreou står nå overfor en oppgave like stor som den hans farfar sto overfor da generalene kuppet ham i 1967. Men der bestefaren og faren var kjent for å være populistiske folketalere som samlet venstresida, er dagens greske statsminister en diplomat som prøver å styre unna de greske brottsjøene.

Også hans nære kontakt med ledende politiske figurer i EU tilskrives Georgious Papandreous diplomatiske evner.

VOKSTE OPP I USA: Hellas statsminister Georgios Papandreou . Foto: BRUNO FAHY/EPA
VOKSTE OPP I USA: Hellas statsminister Georgios Papandreou . Foto: BRUNO FAHY/EPA Vis mer