Den vakreste lyden

Ungdom leser og skriver for dårlig, Studentene velger bort språk og litteratur. Hva har skjedd? spør Arne Foss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg synes at den vakreste lyden i verden er barn som lærer å snakke. Men så vokser de opp og blir ungdommer. Da skjer det noe. Bekymrede foreldre og forskere, lærere og politikere sier nå at norske skoleelever både leser og skriver for dårlig på sitt eget morsmål. Samtidig ser de at ungdommen er i ferd med å miste interessen for andre lands språk.

Språkforskerne forteller oss at mennesket har en medfødt grammatikk som gjør det mulig å lære å snakke. Et barn lærer seg de aller fleste grammatiske strukturene i morsmålet sitt før det er fem år gammelt. Alle barn som er friske og har en normal oppvekst lærer seg å snakke. Det eneste som må til, er at de er omgitt med og hører språk. Det er ganske fantastisk, egentlig.

Regjeringen erkjenner at det er noe galt med skole og undervisning når elevene faktisk ikke blir gode nok i språk, ikke bare i vårt eget, men i språk generelt. Og det er ganske underlig, for er det noe som kjennetegner et moderne samfunn, så er det jo nettopp kommunikasjon. Kanskje er det blitt for mange å kommunisere med, eller så er det slik at de som bør snakke sammen, ikke gjør det.

Regjeringen vil nå styrke språkopplæringen, fra barna er i barnehagen til de har gått ut av videregående. I stortingsmeldingen som er lagt fram, heter det at alle sider av språkopplæringen skal styrkes. For de minste elevene skal leseopplæringen styrkes, og de eldste skal fristes med ekstrapoenger om de velger fremmedspråk.

I videregående har tendensen vært synlig i mange år allerede. Elevene der lærer engelsk, mens færre og færre velger språk som tysk, fransk og spansk. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell beskriver elevenes manglende interesse for fremmedspråkene som dramatisk. Og den er i tillegg i ferd med å bre seg til høyere utdanning. Der søker stadig færre studenter seg til språkfagene.

Situasjonen der er egentlig enda mer illevarslende. Høyskolene og universitetene har mistet 6500 studenter siden 2006, skriver Aftenposten. Samtidig er valg av fag annerledes enn de var tidligere. Studentene velger vekk fag som historie, språk og litteratur og begynner på idrett, kroppsøving og økonomi i stedet. Det vi ser nå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Asland, er en uønsket nedgang innen språk, realfag, helse og lærerutdanning.

Det er lett å forstå at denne utviklingen er uønsket. Hvis skolen ikke får nok kompetente språklærere, så kan regjeringen få vanskeligheter med å nå de nye målene om bedre språkopplæring. Men hvorfor sier så mange ungdommer i dag nei takk til å bli studenter? Lærestedene selv forklarer det med det gode arbeidsmarkedet. Ungdommen ser ikke nytten av å begynne på mange års studier, med dyre studielån, når de i stedet kan få seg en godt betalt jobb. Det er sikkert riktig, men det forklarer vel egentlig ikke hvorfor ungdommen synes å ha mistet interessen for fag som historie, språk og litteratur.

Kanskje er en forklaring at dagens studenter er like dårlig rustet språklig sett som skoleelevene på ungdomsskolen og i videregående, og at de ikke har det grunnlaget de bør ha for å ta disse fagene på universitetsnivå. I meldingen fra regjeringen heter det generelt at god språkkompetanse er en forutsetning for alle som vil hevde seg i det globale samfunnet. Det forstår nok ungdommen.

Og i det samfunnet trenger Norge flere arbeidstakere med ferdigheter i både eget språk og i fremmedspråk, sier regjeringen. Fra næringslivet kommer et liknende signal: Den som utdanner seg i et fag, og som tar et fremmedspråk i tillegg, har ei lysende framtid i våre dager. Ungdommen forstår nok det også. Men mange av dem mener altså at denne utfordringen ikke har noe med deres hverdag å gjøre.

I deres virkelighet og oppvekst har både mor og far vært i arbeid. Kanskje er de blitt lest for. Hvordan oppfattet de boka? Som kommunikasjon eller en sovepille? Og språket rundt barna, som språkforskerne sier er så viktig, hvor kom det fra? Mye av det kom, og kommer, fra skjermer. Og der står det at om du trenger en oversettelse, så er det bare å trykke på en knapp. De har vokst opp med maskiner som oversetter. Det kan være at den egentlig kulturkonflikten i våre dager ikke er skillet mellom vårt språk og andre språk, men mellom to verdener, barnas og de voksnes. Vi har felles språk, men snakker det på ulike måter. Vi voksne hører ikke lenger den vakreste lyden. Vi har ikke klart å ta vare på den.