Den ytre fiende

Det er kommet til syne en hard egg i KrF etter at Valgerd gikk av

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kristelig Folkepartis leder Dagfinn Høybråten har innledet sin mobiliseringskampanje foran stortingsvalget til høsten. Til å hjelpe seg har han mønstret en leiesoldat velkjent for alle ledere som kjemper med ryggen mot veggen: Den ytre fiende. Uten snev av selvironi eller andre sporbare former for humor, hevder han at Kristelig Folkepartis motstandere sprer løgn om partiet, regjeringen og samarbeidet der.

Sånn taler en partileder som enten ikke har noen egen politikk å fremme, eller ikke tror egen politikk kan heve partiet opp av sumpen. 5- 6 prosent er farlig nær den politiske kvikksand som heter sperregrensa der Venstre har gått foran.

Referansepunktet er stadig stortingsvalget i 1997 med Valgerd Svarstad Haugland som partileder, før Kjell Magne Bondevik var blitt statsminister: 13,7 prosent. Fire år seinere med Svarstad Haugland som partileder og Kjell Magne Bondevik som avgått statsminister, var det 12, 4 prosent som stemte på Kristelig Folkeparti. Nå, enda fire år seinere, med Dagfinn Høybråten som partileder og Kjell Magne Bondevik som statsminister i en regjering dominert av Høyre, ligger partiet stabilt rundt 5- 6 prosent i meningsmålingene. Et katastrofalt valgnederlag truer, med en oppslutning under 6,9 prosent som partiet fikk ved fylkestingsvalget i 2003, og som presset Valgerd Svarstad Haugland ut av vervet som partileder.

Nettavisens Ingvild Jensen beskriver partilederen som «svært høy og mørk» på partiets pressekonferanse foran landsmøtet i Tønsberg som begynner på torsdag. Han sa at Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Åslaug Haga farer med løgn om KrF. Men på spørsmål om hvilke løgner, kunne ikke Høybråten svare konkret. Etter hvert får han nok hjelp fra partiapparatet med en tekst som angivelig skal dokumentere påstanden om løgn. Men dermed er klimaet i valgkampen kraftig forsuret, allerede før den er kommet ordentlig i gang. Det kan være greit å huske at forverringen ble innledet med opptakten til landsmøtet i Kristelig Folkeparti.

Det ligger noe der, i at «kristelig» er det første ordet i partinavnet. Påstanden om at andre lyver leder lett tanken over til at partilederen slår fast et massivt brudd på det åttende bud. Det som lyder: «Du skal ikke tale usant om din neste.»

Det er selvfølgelig bare tull. Det er ikke nødvendig med noe dypdykk i norsk politisk historie for å se at politikere fra Kristelig Folkeparti verken er bedre eller verre enn politikere fra andre partier. Men fra tid til annen later de som om de er litt helligere.

På veien fram til landsmøtet i Tønsberg har Høybråten markert partiet ved å blåse til fornyet kamp mot selvbestemt abort og for en høyrestyrt velferdsstat. I en uttalelse spår han at det partiet som vinner hjerner og hjerter i debatten om framtidas velferdsstat, vinner også valget til høsten.

Høybråtens påstand er at regjeringen har satset mer enn noen tidligere på velferdsstaten. 50 milliarder etter at regjeringen tok over i 2001. Men halvparten av disse er økninger av utbetalinger under folketrygden, og med andre ord en regning som enhver regjering hadde måttet betale. Det er et stort spørsmål om det er riktig bruk av ord å beskrive dette som at «aldri har det blitt satset mer på målrettede velferdstiltak enn under denne regjeringen».

Om man godtar Høybråtens påstand om at den andre halvdelen av de 50 milliardene er ny satsing på velferdsstaten, betyr det fordelt på hele perioden, at nye velferdstiltak har fått 6,25 milliarder pr. år. Det er på nivå med størrelsen på skattelettelsene Bondevik-regjeringen har rettet inn mot bedrifter og de spesielle inntektstyper som formuende mennesker har. I en eventuell neste regjeringsperiode skal Kristelig Folkeparti være med på å oppfylle Høyres løfte om å bygge ned formuesskatten. Det er som kjent en skatt som forutsetter at man har en formue. Høybråten har sagt at Kristelig Folkeparti har særlig omsorg for dem som «sitter nederst ved bordet». Der er det ikke mange formuer.

Det er kommet til syne en hard egg i KrF etter at Valgerd gikk av. Selv ikke den ofte elskverdige og lyttende Kjell Magne Bondevik klarer å kompensere for det.