OPPSVING: Ap går fram med 3,1 prosentpoeng på januarmålingen Ipsos har utført for Dagbladet. Ekspertene er i tvil om målingen gir et korrekt bilde, men Jonas Gahr Støre er fornøyd. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
OPPSVING: Ap går fram med 3,1 prosentpoeng på januarmålingen Ipsos har utført for Dagbladet. Ekspertene er i tvil om målingen gir et korrekt bilde, men Jonas Gahr Støre er fornøyd. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Denne Ap-målingen får ekspertene til å klø seg i hodet

Ap opp 3,1 prosentpoeng.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Stikk i strid med andre målinger i januar går Ap fram på Ipsos' måling til 37,1 prosent. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener målingen er uttrykk for at Ap er gjenkjennelig.

- Dette er gode tall for Ap. Vi tar enkeltmålinger til etterretning, men snittet av målinger plasserer oss godt stykke oppe på 30-tallet. Det er et godt utgangspunkt for oss, sier Støre til Dagbladet.

Mens målinger fra noen meningsmålingsinstitutter den siste tiden har gitt Ap nedgang og oppslutning på rundt 30, går altså partiet fram fra 34,0 prosent i desember til 37,1 prosent i januar. Ap henter ned en del gjerdesittere, og tar litt fra SV, Venstre og Miljøpartiet de Grønne. MDG faller fra historiske høyder før jul, da klimaet sto på dagsorden i Paris, til 2,6 prosent nå i januar.

Høyre får en oppslutning på 22,6 prosent, som er 1,7 prosentpoeng fram siden desember. Frp går noe tilbake, men holder seg på 15,6 prosent.

- Tilfeldige utslag Det som vekker mest oppmerksomhet er framgangen for Ap, og valgeksperter er i tvil om hvordan den kan tolkes. 3,1 prosent er riktignok akkurat innenfor feilmarginen, men utslaget er så stort at valgforskere normalt vil tillegge det vekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Ottar Hellevik, trekker fram flere faktorer som kan ha spilt inn.

- Det kan skje ting som gjør at opinionen svinger fra dag til dag. Hvis spørreundersøkelser ikke er utført i akkurat samme tidsrom, så vil det kunne gi utslag, sier Hellevik, som også er tilknyttet Ipsos.

Han mener likevel tilfeldige utslag i utvalget er den mest trolige forklaringen.

- Alle meningsmålinger er basert på undersøkelser hos et mindre utvalg. Utvalget gjøres ved loddtrekning, som skal sikre at det ikke foreligger systematiske skjevheter. Men statistisk teori viser at tilfeldige utvalgte personer ikke alltid vil treffe egenskapene til hele befolkningen, sier Hellevik.

- Usikre velgere Valgforsker Anders Todal Jensen tviler på Ap-framgang, og mener målingen må forklares med at Ipsos har vært uheldige med utvalget denne gangen, og at det har blitt noe skjevt.  

- Det skjer av og til. Jeg mistenker at det er forklaringen når så mange andre målinger viser en annen tendens for Ap. Det er vanskelig å finne grunner til at Ap går fram i januar. Jeg vil se flere målinger før jeg tror på en slik tendens, sier Todal Jensen.

Professor, valgforsker og Ap-medlem Frank Aarebrot mener dette er et resultat de bør være rimelig fornøyd med på Youngstorget.

- Men jeg leser målingen som et uttrykk for at velgerne er i bevegelse og usikre, sier Aarebrot.

Kristin Rogge Pran ved Ipsos påpeker at slike type undersøkelser alltid vil innebære usikkerhet.

- Det er derfor vi har med feilmargin, og feilmarginen er større for partier med høy oppslutning.

- Markant skille Til tross for usikkerheten knyttet til målingen, mener Støre oppgangen viser at velgerne setter pris på Ap's asyl- og flyktningpolitikk.

- Det viser at i debattene som skifter fra uke til uke, er Ap gjenkjennelig i asyl- og flyktningedebatten. Vi sto gjennom åtte år i regjering for en streng og rettferdig asylpolitikk og en raus og aktiv integreringspolitikk. På integrering skiller vi oss markant fra Frp. Det vil vi se tydeligere framover, sier Støre.

Partilederen mener brede forlik om asyl- og integreringspolitikken kan forklare dårlige målinger for Ap. Han sier det likevel er riktig av Ap å sikre brede forlik.

- De klare konfliktlinjene mellom opposisjonen og regjeringen er mindre tydelige når vi inngår brede forlik. Så Arbeiderpartiet har brukt mye tid i oktober, november og desember på å bidra til to store forlik. Vi har bidratt med viktige innspill til sluttresultatet, og det er mye gjenkjennelig Ap-politikk i det som ble resultatet.