Denne asteroiden kommer rekordnær jorda

Her er alt du trenger å vite om den historiske begivenheten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVA: Asteroiden 2012 DA14 passerer rekordnær jorda 15. februar. Den er ikke særlig stor - trolig rundt 50 meter i diameter - og får komfortabelt plass på en fotballbane. Den består sannsynligvis av stein, med en estimert masse på ca. 130 000 tonn.

DA14 kommer etter alt å dømme fra asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, men har en omløpsbane rundt sola som bringer den nær jorda. Derfor klassifiseres den som et såkalt jordnært objekt.

Asteroiden ble oppdaget av astronomer ved OAM-observatoriet på Mallorca i Spania 16. februar i fjor, da den passerte bare 2 600 000 km fra jorda.

Her kan du leke deg med et interaktivt 3D-diagram som viser passeringen.

HVOR: Innenfor omløpsbanen til mange satellitter! Passeringen 15. februar blir bare 28 500 kilometer unna jordoverflaten, og den er den nærmeste som har blitt registrert siden observasjonene startet for noen tiår siden.

Satellittene våre lever dog trygt; sjansen for en kollisjon er så godt som null.

Dessverre blir asteroiden for lysvak til å sees med det blotte øyet, men den kan oppleves med et lite teleskop. Den kommer imidlertid til å ekstremt vanskelig å finne for amatører, advarer magasinet Sky and Telescope. Her har bladet en oppskrift på hvordan du kan prøve.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Først og fremst trenger du et kart over hvordan den beveger seg over himmelen, relativt til stjernene.. Her ser du det fra Stavanger, Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Bor du et annet sted må du først registrere posisjonen her, før du henter du opp kartet her.

NÅR: Vi har flaks. DA14 er på sitt nærmeste klokka 20.25, hvilket betyr at nattemørket har lagt seg over Norge.

Visitten blir veldig kort, så gode forberedelser er essensielt om du har lyst til å se den. 

Noen timer etter - rundt midnatt - er den like langt unna jorda som månen, og det er en god stund til den nærmer seg igjen. Neste ordentlige nærpassering blir 16. februar 2046 i en avstand på rundt 60 000 km.

KAN DEN TREFFE JORDA? Nei. DA14 kommer til å passere helt trygt.

Garantert.

Og med dagens beregninger til grunn, får den heller ikke en teoretisk mulighet til å ramme jorda før 16. februar 2110. Sannsynligheten oppgis da som én til 7 692 308 000.

TID OG STED: Grafikken viser asteroidens ferd forbi jorda. Grafikk: NASA/DAGBLADET
TID OG STED: Grafikken viser asteroidens ferd forbi jorda. Grafikk: NASA/DAGBLADET Vis mer

Og selv om den hadde truffet jorda, er den for liten til å gjøre globale skader. Det vil ikke føre til en verdensomspennende kataklysme.

Dan Yeomans, en forsker ved NASAs program for jordnære objekter, estimerer at det gjennomsnittlig går 1200 år mellom hver gang jorda treffes av et objekt på størrelse med DA14.

Noe som kan ha vært omtrent like stort falt ned over et øde område i Sibir i 1908. Rundt 80 millioner trær over et areal på 2000 kvadratkilometer ble revet ned, da kometen eller asteroiden eksploderte oppe i atmosfæren.

Også det berømte Barringerkrateret i den amerikanske delstaten Arizona ble dannet som følge av noe på størrelse med DA14, sier han. Dette skjedde for 50 000 år siden.

- Den asteroiden var laget av jern [i motsetning til denne som trolig er av stein]. Det gjør den spesielt kraftig ved et nedslag, påpeker Yeomans.

Lurer du på på effekten av et asteroide- eller kometnedslag i hjembyen din? Her kan du simulere begivenheten.

MIDT I BLINKEN: Barringerkrateret i Arizona er ca. 1200 i diameter og 170 meter dypt. Det ble trolig laget av et objekt på størrelse med asteroiden DA14 for 50 000 år siden. Disse romsteinene er for små til å skape globale katastrofer, men det er selvfølgelig upraktisk å få en i hodet. Foto: NASA
MIDT I BLINKEN: Barringerkrateret i Arizona er ca. 1200 i diameter og 170 meter dypt. Det ble trolig laget av et objekt på størrelse med asteroiden DA14 for 50 000 år siden. Disse romsteinene er for små til å skape globale katastrofer, men det er selvfølgelig upraktisk å få en i hodet. Foto: NASA Vis mer