Denne båten leverte «bærekraftige reker» til norsk mottak

Ombord på verstingbåten omkom en rekefisker på grunn av manglende sikkerhet.

JAKTEN PÅ DE «SKITNE» REKENE

Bak de «bærekraftige» rekene

skjulte det seg en historie om

sult, død og ulovlig fiske.

Publisert
Sist oppdatert

KÅRVIKHAMN/ KLAIPEDA/ STOCKHOLM (Dagbladet): Ingen skulle ha jobbet på dekket uten slike forhold. Med tre meter høye bølger og vindkast opp til 11 meter i sekundet, så var det lovpålagt å ha på seg sikkerhetsline.

Å skli uti det iskalde vannet ville bety den sikre død.

Men da reketråleren «Plutonas» begynte å dra opp trålen 07:30 den 26. april 2015 var det bare én av de 11 sjøfolkene som hadde den lovpålagte sikkerhetsopplæringen.

Han het Gennadij og var fra Ukrainia.

Og det var nettopp Genndaij som skled ut i det kalde vannet 25 mil øst for Hopen i Barentshavet.

Da den 54 år gamle familiefaren falt forsto verken dekksjefen eller overstyrmannen hva mannskapet sa. Mannskapet snakket bare litauisk og russisk. Oppe på broa snakket de bare engelsk.

«Hvis sikkerhetslinen hadde blitt brukt, hadde ikke mannen sklidd ut i havet», konkluderte den litausike havarikommisjonen etterpå.

Da mannen lå i havet «ble ikke livbåten brukt. Dette ville gjort det mulig å løfte mannen levende opp i båten», skrev de videre.

40 minutter i havet

I stedet skulle det ta 40 minutter før krabbetråleren «Arctic Wolf» fant Gennadij i det iskalde Barentshavet.

De kunne opplyse at de hadde funnet mannen «flytende med hodet ned. Uten en redningsvest og uten en sikkerhetsline».

Liket ble overlevert til «Plutonas».

Under dekk lå det 168 tonn reker.

De var på vei til den norske rekefabrikken i Kårvikhamn, Stella Polaris.

Slik startet jakten. Se video:

Ifølge varedeklarasjonen til rekeprodusenten «Stella Polaris» er det nesten ikke mulig å finne mer «bærekraftige» reker enn de som kommer fra denne fabrikken.

På pakningene benytter de miljømerker som «KRAV» og «MSC», garantister for at produsentene oppfyller en rekke krav:

• Rekene er fisket lovlig fra de beste båtene (MSC).

• Fiskerne blir lønnet etter loven (KRAV).

• Mannskapet har gode arbeids– og boforhold (MSC).

- Vi kjøper reker fra i all hovedsak norske båter som ikke er eldre enn ti år, sier direktør for Stella Polaris, Christian Bue Nordahl, til Dagbladet.

På hjemmesiden reklamerer de under overskriften «Kvalitet i alle ledd» at de har «bærekraftighet og mattrygghet som hovedfokus».

Grønne reker

Hjørnesteinsbedriften i Kårvikhamn, rett utenfor Finnsnes i Troms, er en av Norges største produsenter av miljømerkede reker.

Rekene blir tilbudt som «bærekraftige» og eksklusive i frysedisker iblant annet Norge, Sverige og i Italia.

Det være seg Coop-reker, Ica-reker eller under det eksklusive navnet til den italienske dagligvarekjeden Esselunga.

Ifølge merkeordningen KRAV er alle ansatte sikret lønn etter minstelønnssatser. Under merkelappen «Den blå fisken» til miljøsertifiseringen MSC garanteres at hvis du velger disse rekene så støtter du «fiskerier som tar vare på havene (..) bekjemper overfiske, beskytter sårbare habitater og sikrer gode forvaltningspraksis».

Dagbladet har tidligere skrevet om hvordan en rekke MSC-sertifiserte fiskemottak bryter loven. Blant de sertifiserte fiskemottakene har Dagbladet avdekket lønn ned til 21 kroner i timen, ulovlige boforhold og arbeidsdager opp til 18 timer.

Blant merkene som benytter MSC-merket «Den blå fisken» finner man Coop, Bama, Aker Biomarine, Nordic Choice Hotels, Möllers, McDonalds og Findus.

Ukjente båter

Men i den litauiske båten «Plutonas» har virkeligheten de siste ti årene vært langt fra «moderne», «sikre» og bærekraftige».

En gjennomgang Dagbladet har gjort av rapporter fra Kystvakten, forelegg og ulykkesrapporter viser skitne, ulovlig og livsfarlige forhold om bord den litauiske reketråleren.

Dagbladet har fått en leservideo fra 2011 som viser en ustø «Plutonas» etter å ha losset av rekene.

I 2013 måtte Kystvakten gi sin egen proviant til mannskapet som hadde gått tomme for mat.

Dette skjedde mens båten lå til kai hos Stella Polaris i Kårvikhamn.

I 2014 gikk båten på grunn i Finnsnesrenna på grunn av manglende kunnskap og utstyr.

Det skjedde rett etter at de hadde levert reker til Stella Polaris.

I 2015 falt en ukrainer over bord og døde.

Ifølge den litauiske havarikommisjonen kunne han vært reddet hvis båten hadde fulgt lovpålagte sikkerhetsrutiner.

- I 2013 hadde vi færre muligheter til å gjøre tilsyn på utenlandske fiskefartøy, og derfor var det ikke så mye vi kunne gjøre i den konkrete saken utover det at Kystvakten var ombord for en visitasjon. Etter dette har det blant annet kommet nye krav knyttet til arbeids- og levevilkår på fiskerfartøy, noe som gir oss større mulighet til å gripe inn på dette området, sier Alf Tore Sørheim, Avdelingsdirektør for Operativt tilsyn i Sjøfartsdirektoratet.

Ukjent båt

- Dette er båter vi ikke har vært borti i det hele tatt, sier de to direktørene.

Vi møter Arnfinn Semmingsen og Christian Bue Nordahl, direktører i henholdsvis Stella Polaris og Stella Polaris Norway. De to er ansvarlig for det som blir regnet for en av verdens mest moderne, helatumatiserte rekefabrikker.

Stella Polaris er hovedsaklig eid av den lokale Semmingsen-familien.

Da Dagbladet konfronterer Stella Polaris-direktørene med historien til «Plutonas», er båten først ukjent for dem. Se intervjuet i videoen:

- De baltiske båtene handler vi ikke med i det hele tatt. Så vidt jeg vet. Det er ikke noen båter som har fast leveranse her. Vi har satset på de norske rederiene, sier Nordahl til Dagbladet.

- Ifølge landingsdata fra Råfiiskelaget leverte de minst 4000 tonn reker til dere?

- Nei, «Plutonas» tror jeg ikke vi har kjøpt hos i det hele tatt, gjentar Nordahl.

Etter at Dagbladet på nytt konfrontere ledelsen med leveringsstatistikken, forsvinner den ene direktøren ut av kontoret for å sjekke tallene. Da han kommer tilbake må han innrømme at, «ja, Plutonas har levert reker til Stella Polaris».

- Men det er bare snakk om småsummer, sier direktør Semmingsen.

Fasiten er at fra 2010 til og med 2017 leverte Plutonas cirka 4000 tonn reker til Stella Polaris.

- Plutonas er ikke lenger leverandør hos oss, siste fangst ble levert i 2017. De opplysningene vi har fått hos deg viser at vi må gå igjennom våre rutiner i forhold til leveranser fra utenlandske fartøy, sier Semmingsen til Dagbladet.

De hevdet også at rekene aldri har blitt solgt som merkede «miljøreker».

- Vi selger også reker som ikke er miljømerket. De rekene vi fikk fra «Plutonas» har vi solgt under andre merkevarer, sier Semmingsen.

Semmingsen lover å finne ut hvor og under hvilket flagg «Plutonas»-rekene ble solgt.

Etterpå understreker de to direktørene at de ikke jobbet hos Stella Polaris da «Plutonas» leverte rekene fram til juni 2017. Nordahl startet ikke å jobbe for selskapet før tre måneder senere, i september, og Semmingsen begynte ikke å jobbe i Stella Polaris før april 2019.

Sult og skitt

Første gang Kystvakten besøkte «Plutonas» ved havn i Tromsø ble inspektørene sjokkert over forholdene de ble vitne til. Inspektørene meldte om lite mat, skitne forhold og dårlig sikkerhet.

«Noe usikkert angående kosten om bord; de har i underkant av 3 tonn reker om bord, hvor det ble observert åpnet sekk i fryserom og en bakke med tinte reker i bysse, samt rekeskall i svalken i akterkant av fabrikk», skrev Kystvakten i sin rapport i 2010. Videre skrev de:

«Maskinrommet bærer preg av dårlig vedlikehold, oljesøl, generelt skittent, div. deler liggende plassert rundt om».

Da båten igjen ble besøkt av Kystvakta i 2013 i Kårvikhamn hadde ikke forholdene bedret seg. Livredningsutstyret hadde gått ut på dato, og båten ble vurdert som «sjøudyktig»:

«Mannskapslisten inneholdt 16 personer, under visiteringen var det 3 mann om bord. Mannskapet opplyste at de ikke hadde fått kontakt med rederiet og hadde ikke opplysninger om når resterende mannskap skal ankomme. De opplyste også at de har lite midler og restproviant.»

«Etter inspeksjonen fikk mannskapet noe proviant av "KV Magnus Lagabøte"», skrev Kystvakten.

Ulovlig fiske

Dagbladet har fått innsyn i forelegg fra Troms politidistrikt.

Forelegg viser at båten gjentatte ganger har blitt tatt for manglende rapportering av reke-fangst og ulovlig fangst i vernesoner. Første gang ble båten tatt i 2012 av Kystvakta for å ha fisket reker i et fredet område i Svalbard. Totalt ble båten tatt for ulovlige forhold fem ganger.

16 mai 2015 fikk rederiet og kapteinen til sammen 85 000 kroner i bot, for ikke å ha meldt fra om rekefangst i fiskevernsonen utenfor Svalbard.

Bøtene ble vedtatt på stedet.

Bare to måneder senere, 10. juli, fikk en ny kaptein og rederiet bøter på til sammen 60 000 kroner for de samme forholdene. Og til slutt, oktober samme år, fikk rederiet og kaptein enda noen bøter, nå på til sammen 55 000 kroner for manglende rapportering.

På rekefabrikken Stella Polaris er bøtene ukjent.

- Kan dere garantere at dere ikke har solgt ulovlig fangede reker?

- Jeg kjenner ikke til disse hendelsene da de er flere år tilbake i tid. Når det gjelder fangstområde er dette registrert på sluttseddel basert igjen på «catch certificate». Dette utstedes av nasjonale myndigheter der båten er registrert. Alle reker vi kjøper har fangstsertfikat som viser at disse er lovlig fanget, svarer Semmingsen.

Stella Polaris har sendt Dagbladet sertifikatene, som viser at litauiske myndigheter har godkjent fangsten.

Så hvordan er det mulig at sjømat som er fanget ulovlig har blitt lovlig?

Dagbladet spør Fiskeridirektoratet.

- Det kan legges til grunn at fangst fra høstingsoperasjoner som ikke er rapportert, er ulovlig, skriver seksjonssjef for kontrollseksjonen i Ressursavdelingen i Fiskeridirektoratet, Thord Monsen, til Dagbladet.

Han legger til:

- Avhengig av en konkret vurdering av omfanget av manglende rapportering, men uten å ta stilling i disse sakene, kan det også være aktuelt å si at all fangst er ulovlig ved manglende rapportering. Fangst tatt i et stengt område vil også være ulovlig

Men selv om norske myndigheter anser fangsten som ulovlig, kan den omsettes - helt lovlig.

- Fangsten vil helt eller delvis anses som ulovlig, som nevnt avhengig av overtredelsen. Men uavhengig av dette så vil ikke norske myndigheter stå i veien for at fangsten omsettes. Dette har sammenheng med at vi ikke vil kaste bort ressurser, sier Monsen.

Ulykker og død

Det var mange indikasjoner på at forholdene om bord «Plutoans» ikke var gode. En grunnstøting i 2014 viste manglende sikkerhet og kunnskap om navigasjon.

2. september 2014 gikk båten på grunn i Finnsnesrenna rett etter at de hadde levert reker til Stella Polaris. Sjøforklaringen i etterkant viste at båten manglet både forsikring og navigasjonsutstyr. Kapteinen hadde dessuten «manglende kunnskap om navigasjon», konkluderte den litauiske havarikommisjonen.

Kapteinen innrømmet at han hadde «glemt» å fylle på ballastvann for å sikre båtens stabilitet da den hadde lastet av rekene.

Mannskapet var heller ikke kvalifisert nok, mente havarikommisjonen, som skriver:

«Det er også verdt å nevne at sammensetningen av mannskapet ikke oppfylte minimumskravene (…) Dette viser selskapet holdningen til sikker navigasjon».

- En dum påstand

I den litauiske byen Klaipeda ligger de fasjonable kontorene til advokat Vytas Ramanauskas.

I en toetasjes gul, nyklassisk villa fra 1800-tallet styrer han sitt fiskeriimperium.

I den litauiske byen Klaipeda ligger de fasjonable kontorene til advokat Ramanauskas. I en toetasjes gul, nyklassisk villa fra 1800-tallet styrer han sitt fiskeriimperium. Da han møter Dagbladet nekter han å bli tatt bildet av, men han gir oss en audiens på sitt fasjonable kontor.

- Vårt selskap leverte reker til Stella Polaris i over 20 år, sier advokat Vytas Ramanauskas.

Ramanauskas er trolig den egentlige eieren og styrelederen av «UAB Seivalas», som drev reketråleren «Plutonas» fram til 2018. Men på papirene er kona oppført som direktør.

- Jeg kan ikke være direktør siden jeg er advokat, sier Ramanauskas.

- Så du er den reelle direktøren?

- Det er en dum påstand. Hvis jeg ville så kunne jeg kanskje vært direktøren. Hun er den ekte direktøren, sier Ramanauskas, som hevder at en av eieren av «UAB Seivalas» var norsk.

Det norske eierskapet framgår ikke i registrene og advokaten nekter å si hvem det er.

- Å si at jeg sto for ulovlig fiske er idiotisk. Båten hadde alle nødvendig tillatelser og sertifiseringer. Norske myndigheter arresterte oss for å ikke sende meldinger, noe som ikke var mulig fordi sambandsanlegget var dårlig og det ikke var noen satellitt i nærheten, sier Ramanauskas.

Han mener Kystvaktas visitasjoner var «politiske».

Kystvakten ønsker i dag ikke å kommentere disse visitasjonene, siden de ble gjort på oppdrag av Sjøfartsdirektoratet (se kommentar over).

- De tok oss på alt. Til og med for å ha fanget små fisk. Faktisk, så ranet de oss, sier advokaten i dag.

Ramanauskas er ikke i tvil om hvem som har skylden for grunnstøtingen.

- Dessverre så var kapteinen en idiot. Jeg stolte dessverre på hans papirer. Han ringte meg og spurte «Hva bør jeg gjøre?» Jeg ba ham om å kjøre med full fart framover og kaste ut ankeret hvis båten fortsatt var ukontrollerbar. Han hørte ikke etter, sier Ramanausaks.

Dagbladet har forsøkt å få en kommentar fra kapteinen, men familiens hans opplyser at han døde august i år.

Dødelig ulykke

Til slutt fikk den dårlige sikkerheten om bord «Plutonas» dødelig utgang. 26. april 2015 falt en ukrainer over bord mens båten fisket etter reker. I Havarikommisjonens rapport ble det avdekket grove brudd på sikkerheten:

«Mannskapet jobbet på dekk uten sikkerhetsbelter, som skal være festet til sikkerhetsliner».

«Grunnen til at Gennadij døde var svikt i sikkerheten fra rederiet», konkluderte kommisjonen.

Den litauiske kommisjonslederen har ikke svart på Dagbladets spørsmål. Det litauiske justisdepartementet sier de ikke kan kommentere saken.

- Kommisjonslederen og jeg jobbet tidligere sammen på en tråler. Han var sjalu på meg og skrev ikke denne rapporten for å være objektiv, men for å overdrive grunnen til ulykken, sier Ramanauskas i dag. Han forteller at sjømannen var forsikret og at moren til den avdøde sjømannen mottok en større sum etter dødsfallet. Familien bekrefter også dette.

- Litauisk arbeidstilsyn gransket saken og de fant ingenting galt, framholder Ramanauskas.

Det har ikke lykkes Dagbladet å få tak i granskningen fra litauisk arbeidstilsyn.

Miljøstemplet rekene

Men hva med rekene? Hvor endte de opp?

Rekefabrikken Stella Polaris sa først at «Plutonas»-rekene ikke ble solgt som miljømerkede. Etter flere runder med Dagbladet blir det klart at rekene fra «Plutonas» likevel har blitt solgt som miljøreker under varemerket «Den blå fisken», fra og med 2017. Altså ble de ikke sortert ut det siste året «Plutonas» leverte til Stella Polaris.

«Vi har nå gått mer detaljert gjennom det råstoffet vi har kjøpt fra "Plutonas" og hvordan dette er pakket.»

«Fra og med februar 2017 ble "Plutonas", og dermed de rekene de leverte, MSC-godkjent»

Han forteller at dette ble gjort i tråd med MSC sine retningslinjer.

- Rekene vi har produsert og pakket fra 2017 ble i hovedsak produsert og pakket til egne MSC-merkede produkter og til andre MSC sertifiserte kunder. Etter vår interne gjennomgang kan vi bekrefte at alle varer fra «Plutonas» er håndtert korrekt i forhold til MSC-reglementet. Oppsummert har Stella Polaris opptrådt korrekt i henhold til norsk og internasjonalt regelverk, sier Semmingsen.

Han peker dessuten på at MSC-sertifiseringen ikke gjaldt etikk.

- I 2017 er MSC-sertifiseringen så langt vi kan se utelukkende en biologisk og fangstmessig bærekraftsgaranti og sertifisering. Vi oppfatter at MSC de siste året dreier seg over til også omfavne etikk, forteller Semmingsen.

Evaluerer evalueringen

Hvordan er det mulig at «Plutonas» ble MSC-sertifisert?

Dagbladet har fått tilgang til MSC sin evaluering av båten og rederiet. Hverken ulykkene, de sultnene sjøfolkene eller den ulovlige fangsten nevnt - til tross for at dette er registrert i offentlige dokumenter.

Når Dagbladet snakker med MSC så peker de på at hendelsene Dagbladet beskriver skjedde før båtens fiske ble MSC-sertifisert. De sender Dagbladet selve sertifiseringene, som viser at båten ble sertifisert under en færøysk sertifisering.

«Hvis det finnes slike ureglemessighet som du beskriver og som dokumenteres av Kystvakten så skal de fanges opp av sertifiseringsbyrået. Om det har blitt begått feil så skal det sendes til ASI (det er de som sertifiserer sertifiseringsbyrået)», skriver Linnéa Engström, programdirektør for MSC Østersjøregionen og Skandinavia til Dagbladet.

Hun skriver at hun nå har sendt saken videre til sine kollegar i avdelingen «Science and Standards» i London som skal se nærmere på saken og eventuelt sende den videre til ASI.

«Det er det vi kan gjøre nå. Så får vi avvente undersøkningen», skriver Engström.

Familien til Gennadij ønsker ikke å la seg intervjue, men er glad for at Dagbladet skriver om dødsulykken. De har også gitt oss tillatelse til å bruke bilde av Gennadij.

Den litauiske journalisten Audra Girijote har bidratt med oversettelser og research til denne artikkelen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer