EKSTREMT SJELDENT: Det 95 millioner år gamle blekksprutfossilet har bevarte spor av sugekopper, hud, muskler, øyne og tarmsystem. Det svarte området inni hodet er sekken hvor den oppbevarte blekket. Disse fossilene fra Libanon revolusjonerte synet på blekkspruter da de ble oppdaget for noen år siden. Foto: H.A. Nakrem / Naturhistorisk museum
EKSTREMT SJELDENT: Det 95 millioner år gamle blekksprutfossilet har bevarte spor av sugekopper, hud, muskler, øyne og tarmsystem. Det svarte området inni hodet er sekken hvor den oppbevarte blekket. Disse fossilene fra Libanon revolusjonerte synet på blekkspruter da de ble oppdaget for noen år siden. Foto: H.A. Nakrem / Naturhistorisk museumVis mer

- Denne burde blitt til en snørrklyse på ett døgn

Ekstremt sjeldent fossil til Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Blekkspruter er blant klodens mest utrolige dyr. De kan klemme seg gjennom usannsynlig små åpninger, de bruker verktøy og løser problemer, og er formidable jegere og kamuflasjeartister.

Men ekstremt lite er kjent om hvordan de egentlig utviklet den spesielle formen og egenskapene. I millioner av år har de åttearmede blekksprutene levd et hemmelig liv i en evolusjonær skygge.

For å forstå hvordan arter endrer seg over lang tid, er forskere avhengig av å finne levninger. Harde dyredeler som knokler, skall og skjell brytes sakte ned, noe som gir en mulighet for at de fossileres og bevares i lang, lang tid.

Men i motsetning til for eksempel dinosaurer og fiskeøgler, består mange blekksprutarter for det meste av bløtt vev som muskler og skinn. Når de dør omformes kroppen raskt til en ugjenkjennelig gugge. Sjansen for at de rekker å bli et fossil før de råtner og forsvinner er nesten lik null.

Nesten.

- Ekstremt sjeldne Ett eneste sted i verden har forholdene vært så unike at det finnes komplette fossiler av blekkspruter: I Libanon.

REVOLUSJON: Funnet av de 95 millioner år gamle Keuppia-blekksprutene i Libanon revolusjonerte synet på dyrenes evolusjon. Utseendemessig har de endret seg lite siden den gang. Foto: Wikimedia Commons
REVOLUSJON: Funnet av de 95 millioner år gamle Keuppia-blekksprutene i Libanon revolusjonerte synet på dyrenes evolusjon. Utseendemessig har de endret seg lite siden den gang. Foto: Wikimedia Commons Vis mer

Nå har Naturhistorisk museum i Oslo fått tilgang til ett av de unike eksemplarene som har blitt gravd opp der - en 95 millioner år gammel åttefotet blekksprut - som avdukes fredag.

- Disse fossilene er ekstremt sjeldne. De burde egentlig blitt til en «snørrklyse» i løpet av ett døgn. Det finnes bare ett sted i verden hvor du finner slike komplette eksemplarer som dette, sier paleontolog Jørn Hurum ved museet.

Blekkspruten er en 28 centimeter lang Keuppia, en utdødd slekt som levde i krittida og først ble beskrevet i 2009. Det er usedvanlig godt bevart, med blant annet sugekopper, hud, muskler, øyne og tarmsystem. Det svarte området inni hodet er sekken hvor den oppbevarer blekket.

- Eksepsjonell Da disse sjeldne fossilene først ble oppdaget for noen år siden, snudde de opp ned på alt forskere trodde de visste om blekksprutenes evolusjon. Kroppsformene i krittida var ikke så «primitive» som først antatt.

- De trodde at denne typen avanserte blekkspruter, med rundt hode og «tegneserieform», først utviklet seg flere titalls millioner år senere, og at de i kritt blant annet hadde noen finner som ble brukt til styring, sier Hurum.

- Men så ble disse fossilene oppdaget, og de hadde ikke noe sånt i det hele tatt. Du ser nesten ikke forskjell på disse og moderne blekkspruter i det hele tatt. Den klassiske formen vi kjenner var der allerede fra begynnelsen av krittida, og det fikk ikke verden vite før i 2009, sier Hurum.

- SVÆRT SJELDNE: Paleontolog Jørn Hurum sier fossilet fra Libanon er eksepsjonelt godt preservert. Foto: Geir Barstein / Dagbladet
- SVÆRT SJELDNE: Paleontolog Jørn Hurum sier fossilet fra Libanon er eksepsjonelt godt preservert. Foto: Geir Barstein / Dagbladet Vis mer

Tidspunktet for når utviklet en mer «moderne» kroppsform ble dermed skjøvet flere titalls millioner år tilbake i tid.

Før dette var det bare funnet en håndfull bløddelsfossiler fra blekkspruter, ifølge teamet bak oppdagelsen den gang. Giacomo Bracchi, en av forskerne som gjorde funnet, sier til Dagbladet at de «har åpnet et unikt vindu til dyrenes evolusjon».

- Dette fossilet viser en eksepsjonell bevaring av bløtvevet, veldig likt andre Keuppia-funn som er kjent fra krittida i Libanon, sier Bracchi om eksemplaret som nå havner i Norge.