(Dagbladet): Blekkspruter er blant klodens mest utrolige dyr. De kan klemme seg gjennom usannsynlig små åpninger, de bruker verktøy og løser problemer, og er formidable jegere og kamuflasjeartister.
Men ekstremt lite er kjent om hvordan de egentlig utviklet den spesielle formen og egenskapene. I millioner av år har de åttearmede blekksprutene levd et hemmelig liv i en evolusjonær skygge.
For å forstå hvordan arter endrer seg over lang tid, er forskere avhengig av å finne levninger. Harde dyredeler som knokler, skall og skjell brytes sakte ned, noe som gir en mulighet for at de fossileres og bevares i lang, lang tid.
Men i motsetning til for eksempel dinosaurer og fiskeøgler, består mange blekksprutarter for det meste av bløtt vev som muskler og skinn. Når de dør omformes kroppen raskt til en ugjenkjennelig gugge. Sjansen for at de rekker å bli et fossil før de råtner og forsvinner er nesten lik null.
Nesten.
- Ekstremt sjeldne Ett eneste sted i verden har forholdene vært så unike at det finnes komplette fossiler av blekkspruter: I Libanon.
Nå har Naturhistorisk museum i Oslo fått tilgang til ett av de unike eksemplarene som har blitt gravd opp der - en 95 millioner år gammel åttefotet blekksprut - som avdukes fredag.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger