HØYT HENGER DEM: Det svarte hullet, som er én milliard ganger mer massiv enn sola, ligger i midt i den hvite flekken på bildet - 12,8 milliarder lysår unna. Det røde rundt er resten galaksen. Foto: Goto Tomotsugu, University of Hawaii
HØYT HENGER DEM: Det svarte hullet, som er én milliard ganger mer massiv enn sola, ligger i midt i den hvite flekken på bildet - 12,8 milliarder lysår unna. Det røde rundt er resten galaksen. Foto: Goto Tomotsugu, University of HawaiiVis mer

Denne er én milliard ganger mer massiv enn sola

Svart hull oppdaget 12,8 milliarder lysår unna.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Astronomer sier de har observert et glupsk supermassivt svart hull ufattelige 12,8 milliarder lysår unna jorda. Objektet, som ligger i sentrum av en galakse på størrelsen med vår egen Melkevei, vil i så fall være det fjerneste svarte hullet vi noensinne har registrert.

Ett lysår er avstanden lyset reiser på ett år. Det betyr vi ser galaksen, som på bildet over, slik den framstod for 12,8 milliarder år siden. Universet selv er bare 13,7 milliarder år gammelt.

Vanskelig å bære
Obervasjonen ble gjort av Dr. Tomotsugu Goto og kollegene ved Universitetet på Hawaii. De presenterer resultatene i neste nummer av journalen Monthly Notices of the Royal Astronomical Society.

Det supermassive svarte hullet, sier forskerne, er minst én milliard ganger mer massiv enn vår egen sol. Det gir en relativt grei masse på rundt 1 990 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 kilo - bedre uttrykt som 1.99×1039 kg.

- Det er overraskende at en så stor galakse eksisterte da universet bare var én sekstendel av sin nåværende alder, og at den inneholdt et svart hull én milliard ganger mer massiv enn sola. Galaksen og det svarte hullet må ha blitt dannet svært fort i det tidlige universet, sier Dr. Goto i en uttalelse på universitetets hjemmeside.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskerne mener kunnskap omkring supermassive sorte hull er viktig for å forstå hvordan galaksene og hullene dannes og utvikles.

MELKEVEIEN: Vår egen galakse, Melkeveien, ser trolig ut som dette. Jorda befinner seg godt ut i en av spiralarmene, og hele galaksen er om lag 100 000 lysår i diameter. Illustrasjon: AFP PHOTO/NASA/JPL-CALTECH/Scanpix
MELKEVEIEN: Vår egen galakse, Melkeveien, ser trolig ut som dette. Jorda befinner seg godt ut i en av spiralarmene, og hele galaksen er om lag 100 000 lysår i diameter. Illustrasjon: AFP PHOTO/NASA/JPL-CALTECH/Scanpix Vis mer

Universets morgen
For i motsetning til mindre massive svarte hull, som gjerne dannes når en stjerne - en supernova - eksploderer, så er mindre kjent omkring skapelsen til de supermassive. Observasjoner viser at disse trolig finnes i sentrum av alle galakser.

- Vi har vært vitne til at et supermassivt svart hull dannes samtidig som hjemmegalaksen. Oppdagelsen har åpnet for at vi kan granske co-evolusjonen i universets morgen, sier Yousuke Utsumi, et medlem av teamet.

Svarte hull har så høy tetthet av masse at ingenting - ikke engang lyset - kan unnslippe gravitasjonen. De kan derfor ikke observeres direkte, men man kan se dem mens de sluker materie; den blir så varm at det lyser sterkt i synlig og ultrafiolett lys.

Forskere mener de første stjernene og galaksene først ble dannet mellom 200 millioner og én milliard år etter skapelsesøyeblikket, under det som kalles reioniserings-perioden. Det er derfor uvanlig og oppsiktsvekkende å finne enorme objekter i universets barndom.

Oppsiktsvekkende
Å lage noe så stort som en Melkevei-aktig galakse tar nemlig lang, lang tid, og de burde ifølge modellene være ekstremt sjeldne i det tidlige universet.

LYSSTRÅLE: Et sort hull, som navnet antyder, er umulig å observere direkte. Når materie faller ned i hullet så varmes det imidlertid kraftig opp, og kan sende avgårde enorme jet-er fra hver av polene på hullet. Dette kalles en kvasar. Illustasjon: NASA
LYSSTRÅLE: Et sort hull, som navnet antyder, er umulig å observere direkte. Når materie faller ned i hullet så varmes det imidlertid kraftig opp, og kan sende avgårde enorme jet-er fra hver av polene på hullet. Dette kalles en kvasar. Illustasjon: NASA Vis mer

Dagbladet har tidligere skrevet om et mystisk og enormt objekt som ble observert 12,9 milliarder lysår unna - litt lenger unna enn denne galaksen.

Det er umulig å se klart helt tilbake til starten.

Årsaken er at universet i sin barndom var svært varmt, ugjennomsiktig og fylt av hydrogenplasma.

Universet, som fortsatte å ekspandere, ble smått om senn kjøligere, tillot dannelse av stabile atomer og ble dermed gjennomsiktig litt under 400 000 år etter The big bang.

Denne «veggen», som man ikke kan se forbi, kan i dag observeres som en svak glød kalt den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen.

SNURRIG: NASAs Spitzer-teleskop tok nylig dette bildet av en spiralgalakse døpt NGC 1097. Midt inne i galaksen finner man et gigantisk svart hull - trolig 100 millioner ganger mer massivt enn vår egen sol. Disse supermassive svarte hullene finnes trolig i sentrum av alle galakser. Foto: AFP PHOTO/NASA/JPL-CALTECH/Scanpix
SNURRIG: NASAs Spitzer-teleskop tok nylig dette bildet av en spiralgalakse døpt NGC 1097. Midt inne i galaksen finner man et gigantisk svart hull - trolig 100 millioner ganger mer massivt enn vår egen sol. Disse supermassive svarte hullene finnes trolig i sentrum av alle galakser. Foto: AFP PHOTO/NASA/JPL-CALTECH/Scanpix Vis mer