Denne fisken snur forskernes artsforståelse fullstendig på hodet

Ny oppdagelse.

OPPDAGELSE: Forskere ved National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) gjorde en overraskende oppdagelse da de undersøkte prøver tatt av gjelle-vev på en «Opah» - også kalt Månefisk. De fant nemlig ut at fisken, som blant annet holder til i farvannene utenfor USA og Australia, er varmblodig i likhet med fugler og pattedyr. Foto: REUTERS/NOAA Fisheries / NTB Scanpix
OPPDAGELSE: Forskere ved National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) gjorde en overraskende oppdagelse da de undersøkte prøver tatt av gjelle-vev på en «Opah» - også kalt Månefisk. De fant nemlig ut at fisken, som blant annet holder til i farvannene utenfor USA og Australia, er varmblodig i likhet med fugler og pattedyr. Foto: REUTERS/NOAA Fisheries / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Forskere ved National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) gjorde en overraskende oppdagelse da de undersøkte prøver tatt av gjelle-vev på en «Opah» - også kalt Månefisk.

De fant nemlig ut at fisken, som blant annet holder til i farvannene utenfor USA og Australia, er varmblodig i likhet med fugler og pattedyr, ifølge The Guardian. Dette setter artsforståelsen om at alle fisker er kaldblodige fullstendig på hodet.

Effektiv jeger

Månefisken, som kan bli så lang som to meter og veie opp mot 270 kilo, genererer varme ved å konstant bevege finnene sine, og i gjellene har den et «varmeutvekslingssystem» som lagrer og distribuerer varmen gjennom blodet som pumpes rundt i kroppen.

Forskerne som gjorde oppdagelsen sammenligner det med en radiator på en bil.

Månefisken, som har en oval form, bruker mest sannsynlig dette til sin fordel i form av at den blir en mer effektiv jeger. Den vil kunne svømme raskere, reagere kvikkere og se skarpere enn det resterende marine livet som lever på 50 til 400 meters dyp.

- Før denne oppdagelsen var jeg sikker på at dette var en tregere fisk, som de fleste andre som lever i et slikt miljø. Men når vi nå vet at den kan varme kroppen sin, er det naturlig å tenke at den kan jage smidige byttedyr som for eksempel blekksprut. Det er også mulig for den å migrere over store avstander, sier marinebiolog Nicholas Wegner ved NOAA.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.