Denne flyplassen har to-tre ulykker i uka

Punkteringer, hjulbranner og landminer. - Men det er trygt å fly, sier norske John.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KABUL (Dagbladet.no): Å lande på Kabul flyplass er ikke helt som på andre flyplasser. Asfalten er full av sprekker og gamle, utdaterte fly og helikoptre er parkert på alle kanter.

Som om ikke det er nok: De aller fleste flyselskapene som lander like utenfor Afghanistans hovedstad, er svartelistet av EU.

- Det er en kjempeerfaring å jobbe her. Det skjer noe absolutt hele tida, ler Andøy-væringen John til Dagbladet.no.

Mange flyvninger

John er snart ferdig med sitt 15-måneder lange opphold på Afghanistans mest moderne flyplass.

Her har han og de norske kollegene hatt et to og et halvt års prosjekt sponset av det norske Utenriksdepartementet.

Målet er å lære opp afghanerne til å styre flyplassen sjøl - en gang i ikke altfor fjern framtid.

- Da vi kom hit, var det fullstendig kaos. Det var folk overalt på flystripa, også når flyene skulle lande. Så vi har fått i stand en del reguleringer og orden her, sier John, til vanlig brannmann ved Andøya flystasjon i Norge.

UTSIKTEN FRA BRANNTÅRNET: Bo- og anleggsbrakker er overalt på den militære delen av Kabul flyplass. På midten av bildet ser du gjerdet som skiller den militære og sivile delen av Afghanistans hovedflyplass. Foto: TORBJØRN GRØNNING
UTSIKTEN FRA BRANNTÅRNET: Bo- og anleggsbrakker er overalt på den militære delen av Kabul flyplass. På midten av bildet ser du gjerdet som skiller den militære og sivile delen av Afghanistans hovedflyplass. Foto: TORBJØRN GRØNNING Vis mer

At afghanerne får opplæring i flysikkerhet, er en bra ting. Kabul flyplass har like mange flygninger per døgn som Kastrup flyplass i Danmark.

Før det internasjonale samfunnet gikk inn for å bedre sikkerheten, var store flyulykker en del av flyplassens hverdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kanskje ikke så rart: Like utenfor rullebanen er det fullt av miner, etter mange år med krig. Det er heller ikke lenge siden rullebanen i Kabul var uten asfalt. Og kontrolltårn.

Miner og branner

I dag er det i gjennomsnitt to til tre ulykker i uka på Kabul flyplass. Det dreier seg aller mest om hjulpunkteringer eller hjulbranner.

- Hvis et fly hadde hjulpunktert i Norge, ville det ha vært på forsida av avisene. Men hjulpunktering er ikke en alvorlig sak. Det går alltid bra, ler John.

Andre ulykker han har opplevd, er at noen av flyene har glemt å ta ut hjulene når de fløy inn for landing. Andre ganger har enkelte fly ikke klart å stoppe i tide, og sklidd ut i det minelagte gresset utenfor flystripa.

- Slike situasjoner er mer kritiske. Nordsida av rullebanen er minebelagt. Derfor må vi først kjøre ut en bil som sjekker at det ikke er miner i området. Så må vi utålmodig vente på at området klareres, før vi kan gå inn og redde situasjonen, ler John.

Denne flyplassen har to-tre ulykker i uka

Ingen dødsulykker

Han er en mann med godt humør. Ler og smiler hele tida. Så trives han også på Kabul flyplass.

- Vi skulle egentlig være her i seks måneder, men så trivdes vi så godt at vi ble. Det faktum at det var viktig med kontinuitet i staben, var også en faktor for at vi ble, sier John.

Han holder seg for øra. En mastodont av et fly, et gammel russisk Antonov transportfly, kjører like i bakgrunnen. Det hadde neppe vært godkjent av norske luftfartsmyndigheter.

- Vi opplever ulykker hele tida. Men utrolig nok går det aller meste bra. Siden vi kom hit, har det ikke vært noen dødsulykker, forklarer John.

Som Andøya

Kabul by - og flyplass - er omringet av fjell på alle kanter. Hvilket er en utfordring for mange av de gamle flyene som lander og forlater landets hovedstad. Mens vi står ved siden av flystripa, gjør et gammelt PIA-fly (Pakistan Airways) seg klar for avgang.

John ser spent på flyet. I sakte fart beveger den seg bortover rullebanen.

- Åh. Kom igjen. Kom igjen, da. Kom igjen, sier John, mens flyet sakte, men sikkert går oppover i lufta.

Nok en gang klarte flyet å komme seg over fjellkanten. John ler lettet.

- Det er nesten som på Andøya, med fjell på alle kanter. Jeg føler meg hjemme her, sier han.

Hemmelig jobb

Sammen med John, går 21-årige Ahmad Zia, mangeårig afghansk flyktning i Pakistan. I 2001 kom familien tilbake til Kabul.

Etter tre år med skole, fikk så Zia jobb på brannstasjonen til Kabul flyplass av ISAF - den internasjonale militærstyrken i Afghanistan.

John og hans norske ISAF-kolleger har hatt ansvaret for å lære opp Zia og 19 andre afghanere.

- Afghanere flest vet ikke at jeg jobber her. Vi er nemlig redde. I Afghanistan har det alltid vært sånn at vi ikke aner hva som skjer i framtida. Hvis ISAF forsvinner, kan jeg få problemer. Derfor vil jeg ikke si noe til befolkningen før vi ser at de er her over en lengre periode, sier Zia og fortsetter:

- Jeg håper at ISAF vil være her. Det har blitt mye tryggere i Kabul siden de kom hit.

Alle afghanere Dagbladet.no har snakket med, sier akkurat det samme. ISAF- og NATO-styrkene må fortsette sitt virke i Afghanistan.

Håp for framtida

Etter to år med trening og opplæring, er Zia nå blitt vaktsjef ved Kabul flyplass\' brannstasjon.

- Før vi begynte her, visste vi ikke noe om brannslokking, flysikkerhet og hvordan drive en flyplass. Men nordmennene har vært fantastiske til å lære oss opp. Nå har vi lært masse, som vi igjen lærer videre til flere afghanere. Du kan jo aldri helt vite hva som vil skje med landet vårt i framtida, men jeg er glad så lenge mine norske brødre er her, smiler Zia.

Som afghanere flest, er han en utrolig vennlig fyr. Han snakker med lav stemme, og sier flere ganger at han er sikker på at Afghanistan vil bli et fint land å bo i. En gang i framtida.

- Siden vi kom tilbake, har livene vårt blitt bedre og bedre år for år. Økonomien er sterkere, jobbene er flere. I tillegg lever nå Afghanistans folkegrupper fredelig seg i mellom. Det gir håp, sier 21-åringen.

I bakgrunnen letter nok et Antonov transportfly. Sakte, sakte. Men - også denne gangen går alt bra ved Kabul flyplass.

EKSOTISK ARBEIDSPLASS:</B> To internasjonale ISAF-soldater filmer hverandre, mens et av de eldgamle flyene passerer i bakgrunnen.
<B>KOM IGJEN, NÅ!</B> Andøy-brannmannen John følger nøye med når flyene tar av fra Kabul. Like bortenfor flyplassen, strekker nemlig høye fjell seg bratt oppover.
<B>BRANNVAKTENE I KABUL:</B> Andøy-væringen John og afghaneren Ahmad Zia jobber i 24-timers skift på Kabul flyplass, den eneste asfalterte flyplassen i Afghanistan.
LANGT HJEM:</B> Utenfor branntårnet på Kabul flyplass har de internasjonale soldatene satt opp skilt som viser retning og distanse til hjemlandene. Fra Kabul til Norge, er det 5020 kilometer.