Denne grensa skaper frykt

Spørsmålet tok britene på senga, og holder brexit tilbake. Nå ber Storbritannias ambassadør EU om være mer fleksible.

PROBLEM-GRENSA: Dette er stedet hvor britisk og nord-irsk asfalt (t.h.) møter europeisk og irsk asfalt. Det er også det eneste som skiller de to landene. Det kan endre seg hvis Storbritannia forlater EU uten en avtale. Foto: Reuters / NTB Scanpix
PROBLEM-GRENSA: Dette er stedet hvor britisk og nord-irsk asfalt (t.h.) møter europeisk og irsk asfalt. Det er også det eneste som skiller de to landene. Det kan endre seg hvis Storbritannia forlater EU uten en avtale. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Da britene reiste til Brussel for å framforhandle en brexit-avtale med EU, var det én ting som sto fremst i pannene i deres, ifølge den norske Storbritannia-eksperten Jan Erik Mustad:

Handel.

En gang i tida ble det sagt at sola aldri gikk ned i det britiske imperiet, men da britene kom til Brussel, kom natta fort.

Der ble de møtt av velforberedte EU-topper og sjefforhandleren Michel Barnier, som la fram tre ufravikelige EU-krav. Partene måtte bli enige om et skilsmisseoppgjør, om EU-borgeres framtidige rettigheter i Storbritannia og hvordan grensa mellom britiske Nord-Irland og europeiske Irland skulle se ut etter brexit.

Tre år seinere er skilsmisseoppgjøret ferdig, rettighetene til EU-borgere avklart, men tvisten om den betente grensa på den irske øya er fremdeles ikke løst.

Frykter ny konflikt

Det skaper frykt i den nordirske befolkningen, forteller Mustad, som er førstelektor ved Universitetet i Agder. Tvisten har også utsatt brexit tre ganger fram til nå, og kan føre til ytterligere én utsettelse seinere i år.

- Folk er redde for at de skal miste jobbene sine. De er redde for at de ikke skal få handlet i butikkene. Og de er redde for at den væpnede konflikten skal blusse opp igjen, sier Mustad, som reiser til Nord-Irland flere ganger i året.

Kilden til fortvilelse er EUs og Storbritannias tilsynelatende uforsonlige holdning til grensa.

Men for å kunne forstå hvorfor frontene er så steile, må man først vite hva den såkalte «backstop»-en er.

BLOODY SUNDAY: 30. januar 1972 skjøt og drepte britiske soldater 13 katolske demonstranter i Bogside i Londonderry i Nord-Irland. Det regnes som en av de mest sentrale hendelsen under konflikten i Nord-Irland, ofte kalt The Troubles på engelsk. Foto: AFP / NTB Scanpix
BLOODY SUNDAY: 30. januar 1972 skjøt og drepte britiske soldater 13 katolske demonstranter i Bogside i Londonderry i Nord-Irland. Det regnes som en av de mest sentrale hendelsen under konflikten i Nord-Irland, ofte kalt The Troubles på engelsk. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

Nødmekanisme

I grove trekk er det en nødmekanisme som er utformet slik at den skal sikre en sømløs grense mellom Nord-Irland og Irland. I praksis skal «backstop»-en sørge for at grensa forblir som den er i dag - altså uten noen form for hindringer.

Men en slik grense vil i praksis gjøre det vanskelig for Storbritannia, etter brexit, å ha kontroll på sine yttergrenser. Det samme vil gjelde for EU. Og alle varer som kommer inn til EU, må klareres ved unionens yttergrenser for å se om de møter vedtatte standarder.

BYTTET: Den konservative parlamentarikeren Philip Lee leverte sin oppsigelse i dag. Han bytter til liberaldemokratene, og det betyr at Boris Johnson har mistet flertallet i Underhuset. Video: AP Vis mer

I praksis vil det være vanskelig å få til uten en fysisk grense, selv om brexit-vennlige politikere, som britenes statsminister Boris Johnson, mener det kan løses med «teknologi».

EU er skeptisk til hvorvidt en slik løsning faktisk er praktisk mulig, og insisterer derfor på å ha en «backstop» i brexit-avtalen med Storbritannia, som sørger for en sømløs grense.

Det har Storbritannias parlament sagt nei til tre ganger, da de tre ganger stemte nei til forhenværende statsminister Theresa Mays foreslåtte avtale med EU.

Det britene frykter ved en «backstop» i avtaleverket, er at en del av Storbritannia - Nord-Irland - i praksis fremdeles vil måtte rette seg etter EU-standarder og -regulativer.

BLANDA DROPS: Slik presenterer britiske medier nyheten om sin nye statsminister, Boris Johnson. Video: AP. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen. Vis mer

Boris vil ut

Samtidig insisterer statsminister Boris Johnson på at Storbritannia skal ut av EU 31. oktober i år, med eller uten avtale, «koste hva det koste vil».

En brexit uten avtale vil derfor kunne bety harde grenser mellom Nord-Irland og Irland.

Det er en løsning ingen ønsker, og vil kunne true fredsprosessen på den irske øya og den såkalte Langfredagsavtalen fra 1998, mener et samlet ekspertkorps, deriblant norske Mustad.

- Interessene er motstridende. Det er en gordisk knute, som bare kan løses ved kompromisser, sier Mustad.

VIL GÅ: Boris Johnson ble utpekt som statsminister etter May. Han vil gå ut av EU, «koste hva det koste vil». Foto: Reuters / NTB Scanpix
VIL GÅ: Boris Johnson ble utpekt som statsminister etter May. Han vil gå ut av EU, «koste hva det koste vil». Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Håper på avtale

Derfor håper Storbritannias ambassadør til Norge, Richard Wood, ennå på å komme fram til en avtale med EU.

- Vi jobber hardt for å nå en avtale som kan godtas av EUs ministerråd 17. oktober. Det er mulig å få til en avtale, og gå ut av 31. oktober, men det krever at EU er fleksible. Både Storbritannia og EU er enige i at en avtaleløs brexit ikke er fordelaktig for noen av partene, sier Wood til Dagbladet.

- I spørsmålet om den såkalte «backstop»-en virker EU og Storbritannia å være uforsonlige. Hvordan skal dere løse dette stridstemaet?

29 DREPT: Etter at Langfredagsavtalen ble signert i april 1998, gikk en bilbombe av i Omagh. 29 personer ble drept i angrepet som var det verste under konflikten. En utbrytergruppe av IRA tok på seg ansvaret. Foto: Rex / NTB Scanpix
29 DREPT: Etter at Langfredagsavtalen ble signert i april 1998, gikk en bilbombe av i Omagh. 29 personer ble drept i angrepet som var det verste under konflikten. En utbrytergruppe av IRA tok på seg ansvaret. Foto: Rex / NTB Scanpix Vis mer

- «Backstop»-en er blitt avvist tre ganger av Underhuset, og den kan ikke være del av en avtale mellom EU og Storbritannia. Når er det er sagt er vi svært opptatte av å finne en løsning på grensa mellom Nord-Irland og Irland, som beskytter vilkårene i Langfredagsavtalen.

Wood ber nok en gang om fleksibilitet, og mener at partene sammen må finne fram til en løsning.

- EU bør forstå at vi har samme mål. Ingen av oss ønsker en «hard grense». Det vi trenger er fleksibilitet, og vi må jobbe for å finne en løsning. Og ansvaret for å finne en løsning i grensespørsmålet er delt. Det er ikke bare Storbritannias oppgave, eller bare EUs oppgave, å finne et alternativ til «backstop»-en. Det ansvaret deler vi.

BUSSER: Da Storbritannias nye statsminister ble spurt om hva han gjør for å slappe av privat, ga han et noe uventet svar. Video: talkRADIO. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen, Dagbladet TV Vis mer

Kneblet Johnson

Men veien ut av EU har foreløpig vært lang og broket for britene. Siden de i 2016, med et magert flertall, stemte for brexit, er britene på sin tredje statsminister.

De konservatives David Cameron gikk av da resultatet av folkeavstemningen var klar. Inn i statsministerboligen i Downing Street 10 kom Theresa May, tidligere innenriksminister.

Mandatet var klart: Ta Storbritannia ut av EU.

Etter tre år med knall og fall, og ingen britisk EU-exit, gikk May av i mai, før hun ble kastet.

MÅTTE GÅ: Theresa May klarte ikke å ta Storbritannia ut av EU, og etter intern misnøye i eget parti, ble hun tvunget til å gå av som statsminister. Foto: Reuters / NTB Scanpix
MÅTTE GÅ: Theresa May klarte ikke å ta Storbritannia ut av EU, og etter intern misnøye i eget parti, ble hun tvunget til å gå av som statsminister. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Nå bor Boris Johnson, tidligere London-ordfører og brexit-general, i Downing Street 10. Han er langt mer kompromissløs enn sine forgjengere, men ble i forrige uke kneblet av sitt eget parlament.

Da vedtok Underhuset en lov som pålegger Johnson å be EU om ytterligere én brexit-utsettelse, med mindre en avtale med EU er på plass innen 19. oktober.

Regjeringa sier at de ikke planlegger å bryte loven, men er åpne om at de ikke har tenkt å føye seg etter den heller.

Hvordan det vil se ut, gjenstår å se.