MELLOM TO OG TRE TUSEN METER NEDE : Der fant forskerne fra Universitetet i Bergen (UiB) disse tangloppene for første gang. Foto: Insitutt for geobiologi, UiB.
MELLOM TO OG TRE TUSEN METER NEDE : Der fant forskerne fra Universitetet i Bergen (UiB) disse tangloppene for første gang. Foto: Insitutt for geobiologi, UiB.Vis mer

Denne har du aldri sett før

En tangloppe fra over to tusen meters dyp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Feltet ble oppdaget i 2005, og forskere fra Universitetet i Bergen (UiB) begynte å forske på det i 2008.

Nå, i november 2010, har forskningsresultater blitt publisert som viser at oppsiktsvekkende funn har blitt gjort, melder nettavisa for UiB, På Høyden.

I nærmere tre år har forskerne ved hjelp av miniubåter hentet prøver av organismer, vulkanske bergarter, sedimenter og hydrotermalt vann fra det såkalte Lokeslottet på 2500 meters dyp som ligger på den undersjøiske arktiske midthavsryggen i nord, 300 kilometer vest for den norske øya Bjørnøya utenfor Arktis.

Nå viser prøvene at det finnes dyrearter blant materialet som aldri før har blitt sett under havoverflaten. Heller ikke på jorden, for den saks skyld.

Unik artssammensetning
- Det er tanglopper, børsteormer, fisk og andre organismer som danner en helt særegen fauna akkurat langs denne undersjøiske fjellkjeden, sier forsker Hans Tore Rapp ved Institutt for biologi og Senter for geobiologi i Bergen.

 TANGLOPPA : Denne arten har ikke blitt oppdaget før. Foto: Senter for geobiologi, UiB.
TANGLOPPA : Denne arten har ikke blitt oppdaget før. Foto: Senter for geobiologi, UiB. Vis mer

Han er en av flere forskere som har hentet prøver og forsket på materialet fra Lokeslottet siden 2008.

De nye artene de har funnet antas å ha eksistert i mange tusen år, men aldri før har den spesielle faunaen blitt oppdaget.  Derfor er det grunn til å forske på det, forteller Rapp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvordan har denne unike artssammensetningen oppstått akkurat i dette området? Det er spørsmålet vi stiller oss nå og vil forske videre på, sier forskeren, og fortsetter:

- Vi har visst om liknende arter langs undersjøiske rygger lenger sør i Atlanteren og i Stillehavet, men vi har aldri før sett liknende akkurat her ved den arktiske midthavsryggen.

Overraskende vekstvilkår
Den arktiske midthavsryggen - som skyver kontinentalplatene Amerika og Afrika/Eruopa fra hverandre - er blant dem av verdens undersjøiske fjellkjeder som vokser aller saktest. Det vil for det første si at Amerika og Afrika/Europa vokser sakte fra hverandre.

 HER : Ved Lokeslottet forsket og fant forskerne de nye artene. Foto: Senter for geobiologi, UiB.
HER : Ved Lokeslottet forsket og fant forskerne de nye artene. Foto: Senter for geobiologi, UiB. Vis mer

Men det vil også si at den hydrotermale aktiviteten antas å være lavere her, fordi kanaler nettopp for hydrotermale strømninger vanligvis er mest utbredt på vulkansk aktive steder, områder der kontinentalplatene beveger seg mye.  

Der slipper det hydrotermale vannet - det jordkjerneoppvarmede vannet - frem, og gasser fra det varme vannet frigis. Disse gassene gir næring til spesialiserte bakterier, som igjen danner livsgrunnlaget til organismene som lever på den undersjøiske fjellkjeden. 

Livsvilkårene for organismer er med andre ord antatt å være bedre der den hydrotermale aktiviteten er høy enn der den er lav. Derfor skulle ikke vekstvilkårene vært særlig gode for organismene som nå er funnet langs den arktiske midthavsryggen.

De nye funnene viser riktignok at akkurat den slutningen må være feil.

 FARTØYET : Denne miniubåten fraktet prøvene fra midthavsryggen opp til overflaten. Foto: Senter for geobiologi, UiB.
FARTØYET : Denne miniubåten fraktet prøvene fra midthavsryggen opp til overflaten. Foto: Senter for geobiologi, UiB. Vis mer

For det har vist seg at området Rapp og de andre forskerne har forsket på er preget av varme kilder og pipeliknende kanaler der varmt metan- og svovelrikt vann presses ut. Dette vannet inneholder mye mineraler, og temperaturen kan variere fra å være lunkent til å holde en temperatur på over 300 grader.

Det var i dette særegne miljøet at UiB-forskerne fant unike dyresamfunn av blant annet nye og spesialiserte tanglopper, snegler og fisk.

Les også rapporten som ble publisert om funnene i det nye nettbaserte tidsskriftet Nature Communications her.

 DENNE HAR MAN IKKE SETT FØR : Art på to-tre tusen meters dyp. Foto: Senter for geobiologi, UiB.
DENNE HAR MAN IKKE SETT FØR : Art på to-tre tusen meters dyp. Foto: Senter for geobiologi, UiB. Vis mer