IKKE SCIENCE FICTION: Svenske Jowan Õsterlund står bak et av firmaene som nå lanserer en mikrochip-teknologi som tidligere nærmest ble ansett som «science fiction». Slett ikke alle er begeistret. Foto: NTB Scanpis/AP/James Brooks
IKKE SCIENCE FICTION: Svenske Jowan Õsterlund står bak et av firmaene som nå lanserer en mikrochip-teknologi som tidligere nærmest ble ansett som «science fiction». Slett ikke alle er begeistret. Foto: NTB Scanpis/AP/James BrooksVis mer

Ikke lenger «science fiction»: Bedrifter implanterer mikrochip i ansatte

Denne knøttlille brikken bekymrer LO

Opereres inn i svenske og britiske arbeidstakere, mellom tommel- og pekefinger.

Tanken på å ha en mikrochip implantert i kroppen, for at arbeidsgiveren skal ha bedre kontroll, kan få uhyggen til å krype inn under huden på noen og enhver.

Nå gjør britiske og svenske firmaer tanken til virkelighet.

- Du kan ikke miste den, den kan ikke falle ned, du kan ikke glemme den, sier en begeistret Jowan Österlund til Sunday Telegraph om chipen som hans svenske firma Biohax selger.

LO bekymret

Sunday Telegraph skriver at 4000 svensker går rundt med implanterte mikrochip-er, blant annet 85 ansatte i reiseoperatøren TUI.

Samtidig melder The Guardian at firmaet BioTeq har plassert 150 mikrochips under huden på briter.

I Landsorganisasjonen (LO) i Norge skaper nyheten bekymring.

- Vi ser med bekymring på i det hele tatt ideen om dette, sier andre nestleder Roger Haga Heimli til Dagbladet.

FRYKTER MISBRUK: - Hovedproblemet er faren for misbruk, sier LOs andre nestleder Roger Heimli. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
FRYKTER MISBRUK: - Hovedproblemet er faren for misbruk, sier LOs andre nestleder Roger Heimli. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

En mikrochip kan brukes for eksempel i stedet for adgangskort eller bilnøkler, eller for å lagre medisinske data om personen som har den innoperert. Den kan også brukes til betaling i ei kantine og for å gi tilgang til en printer.

Ifølge Guardian opereres chipen inn mellom bærerens tommel- og pekefinger.

NHO frykter overvåkning

- Hovedproblemet er faren for misbruk, og det andre er at du ikke kan legge den fra deg når du ikke er på jobb, sier Roger Heimli, som har ansvar i LO for politikkområdet digitalisering.

Han får støtte av Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).

«Ikke minst faren for misbruk og uønsket personlig overvåkning gjør at vi i utgangspunktet er meget skeptisk til slike tiltak», kommenterer avdelingsdirektør Margrethe Meder i en e-post til Dagbladet.

Bekymringen er like stor i Storbritannia, hvor arbeidstakere nå bokstavelig talt føler de nye produktene på kroppen.

- Dette er helt klart ubehagelig lesning, sier en talsmann for britenes største arbeidsgiverorganisasjon Confederation of British Industry (CBI) i The Guardian.

- Gir sjefen mer makt

Arbeidstakerorganisasjonen Trades Union Congress (TUC) frykter at ansatte kan bli presset til å operere inn en chip.

- «Mikrochipping» vil kunne gi sjefer enda større makt og kontroll over ansatte. Det er åpenbare risikoer, og arbeidsgivere må ikke bare feie dem til side, sier TUCs generalsekretær Frances O'Grady ifølge the Guardian.

Mikrochip-selskapet BioTeqs eier og grunnlegger Steven Northam sier til avisa at mesteparten av de 150 implantatene bedriften har gjort er på privatpersoner, men at også enkelte finansielle og entreprenørfirmaer har fått implantert chip-er hos ansatte.

Firmaet har dessuten solgt teknologien til Spania, Frankrike, Tyskland, Japan og Kina.

Kostnaden oppgis til mellom 70 og 260 britiske pund per person.

Datatilsynet: - Dårlig løsning

Ifølge Atle Årnes, fagdirektør for teknologi i Datatilsynet, melder flere spørsmål seg hvis noen skulle få samtykke til å utføre et slikt implantat, blant annet formålet med det og om sikkerhet og informasjonssikkerhet blir godt nok ivaretatt.

«Informasjonen i microchippen må sikres på en eller annen måte og det igjennom hele levetiden, slik at for eksempel ikke uvedkommende får tilgang til og kan misbruke den», skriver Årnes i en e-post til Dagbladet.

Han opplyser at media har skrevet om implantater av mikrochip-er i minst to tiår.

«Ut ifra et personvernsynspunkt har implantering av slike microchipper, blant annet på grunnlag av ovennevnte, vært en dårlig og uaktuell løsning», skriver Årnes til slutt.

Verken NHOs Margrethe Meder eller LOs Roger Heimli vet om konkrete saker hvor norske bedrifter har villet implantere mikrochip-er på ansatte. De påpeker begge at lovligheten i så fall må vurderes.

Roger Heimli sier at LO vil følge nøye med.

- Vi tar tak i det med en gang det blir aktuelt i Norge, sier Heimli.