HELT: Den pensjonerte sovjetiske offiseren Stanislav Petrov, som angivelig avverget tredje verdenskrig i 1983, hedres. Foto: EPA/OLIVER KILLIG/NTB SCANPIX
HELT: Den pensjonerte sovjetiske offiseren Stanislav Petrov, som angivelig avverget tredje verdenskrig i 1983, hedres. Foto: EPA/OLIVER KILLIG/NTB SCANPIXVis mer

- Denne mannen hindret tredje verdenskrig

- Jeg gjorde bare jobben min.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg gjorde bare jobben min, sier den pensjonerte sovjetiske offiseren Stanislav Petrov, som angivelig avverget tredje verdenskrig i 1983.

Petrov ble i helgen hedret med en fredspris i Dresden i Tyskland. Under seremonien i byens opera fikk 73-åringen æren for å ha forhindret en atomkrig, ifølge nyhetsbyrået RIA Novosti.

- Jeg gjorde ikke noe heroisk, og jeg føler meg ikke som en helt. Jeg gjorde bare jobben min, og jeg liker måte jeg gjorde den på, sa Petrov.

Beslutningen han hylles for, ble tatt mens Petrov hadde kommandoen på et militæranlegg som tok imot signaler fra sovjetiske overvåkingssatellitter.

26. september 1983 ga systemet beskjed om at fem amerikanske atomraketter var på vei mot Sovjetunionen. Under intenst press konkluderte Petrov at det hele måtte være falsk alarm.

Hadde han varslet sine overordnede, ville landets ledere hatt noen få minutter på seg til å avgjøre om de skulle svare med et atomangrep på USA.

Delte meninger Petrovs valg vil bli husket som en av de viktigste hendelsene de siste tiårene, ifølge organisasjonen Dresdens venner, som delte ut fredsprisen til den tidligere oberstløytnanten.

Dresden-prisen er tidligere gitt til Sovjetunionens siste president Mikhail Gorbatsjov og pianisten Daniel Barenboim, som har jobbet for forsoning mellom Israel og palestinerne.

Hvorvidt det stemmer at Petrov nærmest egenhendig avverget atomkrig, er det delte meninger om. Russiske myndigheter har tidligere uttalt at det ikke ville blitt iverksatt noe motangrep uten at flere kilder hadde bekreftet det antatte amerikanske angrepet.

Hendelsen fant imidlertid sted på et tidspunkt da den kalde krigen mellom USA og Sovjet var nær frysepunktet. Den tidligere KGB-toppen Oleg Kalugin har sagt at han frykter Sovjet-ledelsen ville gått til angrep hvis de var blitt informert av Petrov.

Norsk rakett Det viste seg snart at Petrov hadde rett og at det var en teknisk feil som fikk alarmene til å ule i militæranlegget utenfor Moskva.

Sovjetiske militære ledere roste ham først for å ha vist god vurderingsevne, men han ble senere utsatt for harde avhør. Hendelsen ble ikke offentlig kjent før på 1990-tallet.

Også ved flere andre anledninger under og etter den kalde krigen oppsto det hendelser som i verste fall kunne uløst atomangrep.

I 1995 ble en norsk forskningsrakett skutt opp fra Andøya, noe som kunne fått katastrofale konsekvenser. Russerne trodde igjen at det var snakk om en amerikansk atomrakett, og president Boris Jeltsin ble den første statslederen som åpnet en såkalt atomkoffert.

Den inneholder teknisk utstyr som gjør det mulig å fjernstyre et kjernefysisk angrep. Etter noen minutter ble det klart at raketten var harmløs, og kofferten ble lukket.

- Fikk panikk I november 1979 var det amerikanerne som ble rammet av en falsk alarm. Dataskjermene viste at et sovjetisk angrep var i gang, og stemningen skal ha vært panikkartet i kontrollrommet hvor informasjonen ble vurdert.

Forberedelser til et amerikansk atomangrep ble satt i gang, men faren ble raskt avblåst. Senere viste det seg at et testprogram som simulerte et sovjetisk angrep, var satt i gang ved en feil.

Den farligste politiske situasjonen oppsto trolig under Cuba-krisen i 1962, og mange analytikere mener dette var tidspunktet da risikoen for atomkrig var størst.

Også ved denne anledningen spilte en sovjetisk offiser en avgjørende rolle som kan ha hindret opptrapping. Vasilij Arkhipov var nestkommanderende på en sovjetisk ubåt, og la ned veto da to andre offiserer ville skyte en atomtorpedo mot et amerikansk marineskip.

I dag er forholdet mellom USA og Russland atsillig bedre enn det var under den kalde krigen. Men fortsatt sitter de to landene på flere tusen atomstridshoder og raketter som er klare til å avfyres på få minutters varsel.

(NTB)