FIKK FART I SAKENE: Etter Edward Snowdens omfattende overvåkningsavsløringer, har justiskomiteen i EU-parlamentet blitt enige om en avtale som sikrer alle Europas innbyggere mot misbruk på internett. Foto: The Guardian / Glenn Greenwald / Laura Poitras
FIKK FART I SAKENE: Etter Edward Snowdens omfattende overvåkningsavsløringer, har justiskomiteen i EU-parlamentet blitt enige om en avtale som sikrer alle Europas innbyggere mot misbruk på internett. Foto: The Guardian / Glenn Greenwald / Laura PoitrasVis mer

Denne mannen kan sørge for verdensomspennende personvern

EU nærmer seg avtale om strengere personvern på nettet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mandag ble justiskomiteen i EU enig om omfattende fellesregler for personvern på internett.

Lovforslaget forhindrer blant annet selskaper i å utlevere personopplysninger om internettbrukere i EU. Utbedringa av loven har pågått i 18 måneder, men skøyt virkelig fart etter  varsleren Edwards Snowdens avsløringer om National Security Agencies (NSA) omfattende snoking verden over.

- Denne loven er ytterst nødvendig. Den siste avtalen kom før internett var allemannseie og lenge før Facebook. De nye reglene viser viktige prinsipper om personvern på internett, sier direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon.

Verdensomspennende Thon og Datatilsynet har fulgt arbeidet med den nye lovgivningen tett de siste 18 månedene. Thon er fornøyd med lovforslaget slik det ser ut etter det har passert EUs justiskomitee.

- Med forbehold om at jeg ikke har lest hele ennå, er jeg veldig fornøyd med det som har kommet fram den siste tida, sier Thon.

Han trekker blant annet fram at lovgivningen vil gjelde for enhver europeisk innbygger. Det betyr at ingen data fra norske internettbrukere kan brukes av andre land, uansett om det gjelder USA eller India, med mindre det har hjemmel i europeisk lov.

- Dette ble opprinnelig tatt bort fra forslaget, men etter Edward Snowdens avsløringer har det igjen blitt tatt med. Det er et viktig prinsipp at rettssystemet skal gjelde overalt. Dette er et positivt regelverk som betyr at alle må følge samme regler, sier Thon.

Milliardbøter - Mye tyder på at dette er en direkte reaksjon på Snowdens avsløringer. EU sender ut et viktig politisk signal med at du sjøl har eiendomsretten til din data. Mulighetene for at europeiske brukeres data havner i USA er minsket betraktelig.

Thon mener den nye lovgivningen vil ha aller mest betydning på den enkelte bruker.

- Dette gjør det mye lettere for hver enkelt bruker å klage hvis noen misbruker deres data. Det gjør det lettere å skjønne hva som er misbruk av data. Hvis en norsk brukers data blir brukt uten tillatelse er det noen som krenker rettighetene til en norsk borger. Da kan han også kreve at dette blir slettet, sier Thon.

EU varsler også at ved brudd på de nye reglene kan EU bøtelegge selskaper med opp til fem prosent av selskapets omsetning.

Det kan bety at hvis for eksempel Google - med en omsetning på omtrent 300 milliarder kroner i 2012 - utleverer data til amerikanske myndigheter uten lov, må betale en bot på 15 milliarder kroner med strengeste straff.

Kraftig lobbyvirksomhet Mens internettlovgivningen i Europa så langt har vært begrenset nasjonalt, er det nye lovforslaget det første som omfatter alle Europas 500 millioner innbyggere.

Forslaget justiskomiteen mandag vedtok er første steg i å praktisere den omfattende loven. Den skal også godkjennes i EU-parlamentet og av EUs 28 medlemsland. Thon er spent på videre forhandlinger, og mener Norge må ta ansvar.

- Det må jo også tas forbehold om at vi ikke vet hvordan loven vil bli seendes ut til slutt, men forhåpentligvis vil hovedpunktene som nå har kommet fram bestå. Det er viktig at alle i Norge som har kontakter og innflytelse inn mot EU, bruker innflytelsen sin, sier Datatilsynet-direktøren.

Utformingen av loven har tydeligvis vært en betent sak i Brüssel. Rekordmange 4000 forslag til endringer har kommet fra lobbyistgrupper de siste 18 månedene. Datatilsynet er blant dem.

- Det har vært sterke innsigelser fra Norge og Datatilsynet om at det burde opprettes et nytt personvernorgan i EU som tolker og håndhever regelverket. Vi ønsker også å få til en særavtale, slik at Norge får være med i dette EU-organet, sier Thon.

VIKTIG:. Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, håper Norge bruker all sin innflytelse i EU på å få gjennom de strenge personvernlovene i EU-parlamentet.Foto: Lise Åserud / Scanpix
VIKTIG:. Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, håper Norge bruker all sin innflytelse i EU på å få gjennom de strenge personvernlovene i EU-parlamentet.Foto: Lise Åserud / Scanpix Vis mer