SUPERMUSA:  SR/CR-musa ble oppdaget ved en tilfeldighet av amerikanske forskere som i en årrekke hadde injisert kreftceller i mus. Plutselig dukket det opp en mus som tilsynelatende var immun mot kreft. Denne musa ble deretter avlet fram, og er nå gjenstand for forskning i Danmark. Foto: Københavns Universitet.
SUPERMUSA: SR/CR-musa ble oppdaget ved en tilfeldighet av amerikanske forskere som i en årrekke hadde injisert kreftceller i mus. Plutselig dukket det opp en mus som tilsynelatende var immun mot kreft. Denne musa ble deretter avlet fram, og er nå gjenstand for forskning i Danmark. Foto: Københavns Universitet.Vis mer

- Denne musa er immun mot kreft

Men forskerne vet ikke hvorfor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): For ti år siden oppdaget forskere i USA en mus som tilsynelatende var immun mot kreft. Den unike musa ble oppdaget ved en tilfeldighet. Forskningsgruppa, ledet av Zheng Hui, hadde i mange år injisert kreftceller i mus, for å utvinne antistoffer.

Plutselig oppdaget de en hannmus som ikke utviklet kreft. Selv etter å ha injisert 200 millioner (!) kreftceller, så musa ut til å bekjempe kreften.

Gruppa var nære ved å ta livet av musa, da den ikke kunne brukes til å utvinne antistoffer. I stedet valgte de å avle på den. De fikk etter hvert navnet SR/CR-mus.

Men til tross for at forskergruppe har hatt denne musetypen i sin besittelse, har de ikke helt klart å kartlegge hvilke mekanismer som gjør at musa ikke får kreft.

Dreper innsprøytede kreftceller Det er det danske forskere nå ønsker å gjøre, og å se om det kan overføres til medisinsk behandling av mennesker. De har bekreftet amerikanernes funn.

- Det som gjør denne musa annerledes, er at dens immunceller kan identfisere og drepe innsprøytede kreftceller inne de når å etablere seg som kreft i musa, sier Janne Koch ved Københavns Universitet til Dagbladet.

Hun leder forskningsgruppa ved det Sundhedsvidenskabelige fakultet, som arbeider med å kartlegge immuncellene til SR/CR-musa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VANLIG MUS:  Mikroskopbilder av væske fra bukhulen til en alminnelig mus 48 timer etter at det er innsprøytet kreftceller. Her ser man ingen immunceller, men kun en sammenklumpning av kreftceller og røde blodlegemer. Foto: Københavns Universitet.
VANLIG MUS: Mikroskopbilder av væske fra bukhulen til en alminnelig mus 48 timer etter at det er innsprøytet kreftceller. Her ser man ingen immunceller, men kun en sammenklumpning av kreftceller og røde blodlegemer. Foto: Københavns Universitet. Vis mer

Forsøk viser også at immunceller fra denne musa tilsynelatende kan drepe kreft i andre mus.

- Svulsten forsvinner - Vi har bekreftet at det er SR/CR-musas såkalte «innate immunceller» (medfødte immunceller, red. anm) som er ansvarlige for å drepe kreftcellene. Man kan behandle normale mus som har utviklet kreftsvulster med disse immuncellene, og deretter vil svulsten forsvinne, sier Koch.

Musa kan også brukes som modell for en teori, «cancer immunosurveillance», som går ut på at det i alle individer foregår avvikende celledelinger. Men i mange av tilfellene oppdager immunforsvaret disse forandringene, og tar livet av cellene før det utvikles kreft.

- Mye tyder på at det er nettopp dette SR/CR-musene er en sann mester i. Spørsmålet er om det å bli klokere på musene vil kunne utnyttes til nye kreftbehandlinger hos mennesker, skriver Kock i en artikkel i Aktuel Naturvidenskab.

Koch mener at konseptet med å bruke vårt eget immunsystem til å bekjempe kreft er «meget lovende», og at det samtidig er det den behandlingen som gir færrest bivirkninger. Men Koch er likevel nøktern når det gjelder utfallet.

- Hvor lovende resultaterne fra SR/CR-musen enn måtte bli, er det langt fra alltid at man kan overføre resultater fra laboratoriemus til mennesker, sier Koch.

- Lite håndfaste resultater Professor Sigbjørn Fossum ved  Immunbiologisk laboratorium ved Universitetet i Oslo mener det er lite håndfaste resultater den amerikanske forskergruppen har kommet fram til. Dette til tross for at de har hatt musene i ti år.

- Det er to umiddelbare spørsmål en forsker vil stille: Hvilket eller hvilke gener er ansvarlig for resistensen, og hvilke celler kan overføre resistensen? Amerikanerne har så langt ikke noen svar på det første spørsmålet, og et meget upresist svar på det andre, sier Fossum til Dagbladet.

SR/CR-MUS:  Mikroskopbilder av væske fra bukhulen til en SR/CR mus 48 timer etter at det er innsprøytet kreftceller. Her ser man derimot at en kreftcelle er omringet av immunceller, som er i ferd med å destruere den. Foto: Københavns Universitet
SR/CR-MUS: Mikroskopbilder av væske fra bukhulen til en SR/CR mus 48 timer etter at det er innsprøytet kreftceller. Her ser man derimot at en kreftcelle er omringet av immunceller, som er i ferd med å destruere den. Foto: Københavns Universitet Vis mer

Han mener det derfor er for tidlig å kunne si om dette er et reelt gjennombrudd. Men han er svært positiv til at en uavhengig, dansk forskergruppe har begynt å studere denne musestammen.

- Det er spennende at danskene ser ut til å kunne reprodusere resultatene, og det er fint at de vil se nøyere på celletypene, sier Fossum.