FREDET, MEN FRODIG:  Misteltein i opptil en meter store baller setter sitt særpreg på på Horten. Foto: Anne Tørressen.
FREDET, MEN FRODIG: Misteltein i opptil en meter store baller setter sitt særpreg på på Horten. Foto: Anne Tørressen.Vis mer

Denne mytiske planten har invadert en hel by

Totalfredet og 30 000 i bot for å fjerne en kvist. Men så livskraftig at den sprer seg til Hortens nabokommuner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Misteltein var den aller første planten som ble fredet i Norge - i 1956 på grunn av sin sjeldne utbredelse rundt midtre Oslofjord.

Så derfor er det helt naturlig hvis du ikke har sett den, men bare hørt alle mytene om giftplanten, trylleplanten og kjærlighetsplanten. Og husker noen glimt fra TV 2s smått legendariske adventserie «The Julekalender».

Unntatt hvis du bor i Horten eller hatt minst ett øye åpent når du kjører gjennom landets ubestridte mistelteinby.

Der har planterikets gjøkunge invadert byens parker og hager, og festet sitt dødelige grep på epletrær, pæretrær og lauvtrær som lind, lønn, rogn og pil.

20 baller i samme tre
- Ja, slik som spredningen skjer nå, tar denne snylteplanten langsomt livet av trærne der den limer seg fast, bokstavlig talt. Et friskt tre tåler godt to-tre mistelteiner. Men nå er det helt vanlig å se 20-25 mistelteiner i samme tre. Hver misteltein vokser ut som store baller eller kuler opptil en meter i diameter. Røttene tar seg inn til margen i vertstreet, og suger vann og næringsstoffer som treet skulle hatt selv. Treet tørker inn og dør, men det kan gjerne ta 20 år, kanskje 5, forklarer arborist Jan Kjetil Howden i Horten kommune til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han har internasjonalt sertifikat som arborist, og er en av de få kommunalt ansatte trepleiere, som det heter på norsk.

Jobben er å sørge for at folk, trær og den mytiske snylteplanten kan leve i fredelig sameksistens.

Og da må han følge lovens strenge bokstav.

Også treet fredet
I 1976 ble vern av misteltein ytterligere strammet inn gjennom en egen Forskrift om fredning av mistelteinen.

Lovteksten er tydelig, og gjelder fortsatt:

«Mistelteinen er ved kgl.res. av 29. oktober 1976 fredet over hele Norge mot ødeleggelse av enhver art. Fredningen omfatter også mistelteinens levested. Det er derfor ikke tillatt å ødelegge eller felle trær mistelteinen vokser i.»

Og det på tross av av mistelteinen ikke har vært på lista over truede arter siden den moderne rødlista ble innført i 1998. Under siste rødliste fra 2015 er misteltein (viscum album) oppført under rubrikken «livskraftig» i Artsdatabanken.

30 000 i bot Verken hageeiere eller kommunens trepleier kan likevel fjerne en eneste grein fra et misteltein-invadert tre. Fylkesmannens miljøavdeling må behandle søknader for å felle hvert eneste tre eller grein som er til fare for å falle i hodet på folk. Og den prosessen kan ta flere måneder.

Et firma i Horten tok motorsaga i egne hender, skriver lokalavisa Gjengangeren.

Resultat: ett mistelteintre mindre av noen tusen, men 30 000 kroner i forelegg for miljøkriminalitet.

Nå gleder den kommunale trepleieren seg over at Horten og Fylkesmannen i Vestfold er i dialog om å sette i gang en telling av misteltein. Det er det ingen som har gjort, iallefall ikke siden 1990-tallet.

- Klimaendringer - Det er om vintrene det har vært noen farlige situasjoner for folk som ferdes under. Enkelte misteltein-baller eller hele trær med mye misteltein kan gå i bakken av snømengden. Da har heldigvis fylkesmannen en hastetelefon som behandler fellingstillatelser på sparket, sier arborist Jan Kjetil Howden til Dagbladet.

 SNYLTER - SOM GJØKEN:  Misteltein (viscum album) limer seg fast og vokser i et gammelt piletre på Rådhusplassen i Oslo. Bildet er tatt i 2011. Tidligere var Oslos klima for langt nord for misteltein. Foto: Bjørn Rørslett, Samfoto.
SNYLTER - SOM GJØKEN: Misteltein (viscum album) limer seg fast og vokser i et gammelt piletre på Rådhusplassen i Oslo. Bildet er tatt i 2011. Tidligere var Oslos klima for langt nord for misteltein. Foto: Bjørn Rørslett, Samfoto. Vis mer

Han tror det er klimaendringer med mange mildre vintre som har ført til at mistelteinen tar nye territorier, også utenfor Hortens bygrenser, akkurat som varmekjære trær som bøk og eik.

Fugler er veldig glade i de hvite bærene, som er giftige for mennesker. Og frøene har et lim som klistrer dem til trestammer.