Denne mytiske planten har invadert en hel by

Totalfredet og 30 000 i bot for å fjerne en kvist. Men så livskraftig at den sprer seg til Hortens nabokommuner.

FREDET, MEN FRODIG:  Misteltein i opptil en meter store baller setter sitt særpreg på på Horten. Foto: Anne Tørressen.
FREDET, MEN FRODIG: Misteltein i opptil en meter store baller setter sitt særpreg på på Horten. Foto: Anne Tørressen. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Misteltein var den aller første planten som ble fredet i Norge - i 1956 på grunn av sin sjeldne utbredelse rundt midtre Oslofjord.

Så derfor er det helt naturlig hvis du ikke har sett den, men bare hørt alle mytene om giftplanten, trylleplanten og kjærlighetsplanten. Og husker noen glimt fra TV 2s smått legendariske adventserie «The Julekalender».

Unntatt hvis du bor i Horten eller hatt minst ett øye åpent når du kjører gjennom landets ubestridte mistelteinby.

Der har planterikets gjøkunge invadert byens parker og hager, og festet sitt dødelige grep på epletrær, pæretrær og lauvtrær som lind, lønn, rogn og pil.

20 baller i samme tre - Ja, slik som spredningen skjer nå, tar denne snylteplanten langsomt livet av trærne der den limer seg fast, bokstavlig talt. Et friskt tre tåler godt to-tre mistelteiner. Men nå er det helt vanlig å se 20-25 mistelteiner i samme tre. Hver misteltein vokser ut som store baller eller kuler opptil en meter i diameter. Røttene tar seg inn til margen i vertstreet, og suger vann og næringsstoffer som treet skulle hatt selv. Treet tørker inn og dør, men det kan gjerne ta 20 år, kanskje 5, forklarer arborist Jan Kjetil Howden i Horten kommune til Dagbladet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer