Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Denne norske kvinnen er din fiende

Oslo-kvinnen Anastasia Heidi Larvoll (30) har plassert målskiva godt synlig på brystet. Faren er norsk. Moren serbisk. Det er hennes protest mot NATO-angrepene i Jugoslavia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Krigen er en menneskelig katastrofe

- Alle er visst imot bombinga. De jeg kjenner sier at de støtter meg, men da er det som regel ingen andre rundt, sier Anastasia Larvoll.

Hun vokste opp i Norge og i Beograd i Jugoslavia. Hennes mor er serber fra Pristina i Kosovo. Faren kommer fra Vålerenga i Oslo. De skilte seg da hun var sju.

- Jeg lærte ganske tidlig at det alltid er to sider av en sak. Ellers er det ikke en sak, konstater hun over en øl i bokkaféen i Chateau Neuf på Majorstua.

- Før sa jeg: «Det er ikke min krig. Det er ikke noe jeg kan gjøre fra eller til.» Men nå har jeg laget to antikrigsinnslag. Da jeg feiret 30-årsdag forleden, måtte gjestene pent høre på et 19 minutter langt innslag med mye serbisk-ortodoks liturgi, sier Larvoll.

Hun er student og journalist i studentenes Radio Nova.

- Det er kjent at jeg er halvt serber, men folk sier at jeg er jo et menneske, jeg rg, sier Larvoll.

Krigen og dagens norske fiendebilde rammer henne hardt.

- Vi lider

Hun sier at hun lider. Og at fem venner av henne - serbere i Norge, lider under NATOs krigføring mot Jugoslavia.

- De er så dumme at de ser på TV. Jeg har nesten ikke sett på TV, men lest mange forskjellige aviser. All propagandaen og ensidigheten provoserer meg veldig. Medier generelt ser på folk som uintelligente. Jeg har også hørt hvordan de presenterer nyhetene på serbisk TV: «De blodtørste nynazistene og fascistene fra NATO har igjen bombet...» De er helt gærne! sier Larvoll.

Forrige uke fikk hun for første gang siden bombingen startet snakke med sin mor i Beograd. Moren er lege.

- Jeg kan ikke tenke tanken på at hun kan dø. Hun tør ikke gå til tilfluktsrom ved flyalarm, for hun må passe på leiligheten og kunsten sin. Det kom 800000 serbiske flyktninger til Serbia etter krigen i Bosnia. De fleste til Beograd. Mange bare okkuperte leiligheter der folk tilfeldigvis var ute, sier Anastasia Larvoll.

Bombene har falt tett ved der moren bor.

Sta som oss

Som to-kulturell har Anastasia Larvoll spesiell forutsetning for å sammenlikne det norske og det serbiske. På spørsmål velger hun å peke på en likhet. Har hun rett, kan det bli dårlig med suksess for NATO-styrker og vestlige topp-politikere.

- Stahet: «Du kan ikke komme og true meg på mitt lille berg.» Men mens serberne bråker fælt, lukker vi munnen i stor grad. Serbere er ganske kranglete. Vi er stille, sier hun.

Hun forteller at hun har den norske gråsteinen i seg og fossekraft i ryggen. Serberne, sier hun, har alltid følt seg angre-pet. Mye handler om slaget på Kosovo-sletta 28. juni 1389. Kristne serbere ble slaktet av tyrkiske muslimer. Sju serbiske middelalderklostre ligger i Kosovo. Unger kan den historien før de er skolemodne.

- Martyrene er helter. De viser at de er helter når de de ofrer seg for sitt land og sin nasjon, sier Larvoll.

- Hvorfor så mye historie i alle Jugoslavia-konfliktene?

Larvoll svarer straks:

- Din personlige historie er alltid viktig for deg.

NORSK OG SERBER:Anatstasia Heidi Larvoll bor på Vålerenga. Hennes serbiske mor er i Beograd. NATO-bombene rammer hardt.