SJANSE FOR LIV: NASA har oppdaget et solsystem med sju jordlignende planeter. Denne planeten går i bane rundt en rød dvergstjerne 40 lysår unna kloden vår. Her er en animert framstilling av reisen fra vår klode til «superjorden». Video: European Southern Observatory Vis mer

Denne planeten kan være beboelig, mener forskerne. De kaller det en «superjord»

Ny eksoplanet oppdaget 40 lysår unna Jorda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet) I slutten av februar annonserte NASA at de hadde oppdaget et solsystem med sju jordlignende planeter.

Nå kommer den europeiske astronomiorganisasjonen ESO - European Southern Observatory - med en lignende nyhet.

Forskere tilknyttet organisasjonen har nemlig oppdaget en såkalt eksoplanet. Planeten beskriver de som en «superjord», 40 lysår unna vår egen planet.

Eksoplaneter - ekstrasolare planter - er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn Sola. Følgelig tilhører de derfor andre solsystemer enn vårt eget. NASA har per dags dato kartlagt 3475 slike eksoplaneter. 359 av dem er såkalt jordlignende.

LHS 1140b

Den nyoppdagede «superjorden» har fått navnet LHS 1140b og går i bane rundt den røde dvergstjernen LHS 1140. En rød dvergstjerne er i bunn og grunn en sol, men svakere og kjøligere enn den stjerna vi kaller Sola.

Det er flere grunner til at forskerne fra ESO kaller den en «superjord»:

  • Planeten er 1,4 ganger større enn Jorda i diameter og er syv ganger større enn Jorda i masse.
  • Den høye massen betyr at planeten har en mye høyere tetthet enn jorda har. Det igjen tyder på at planeten består av stein med en kompakt jernkjerne.
  • Planeten er fem milliarder år gammel.

I tillegg til disse egenskapene ligger planeten i den såkalte «beboelige sonen». Det vil si at den går i bane rundt den røde dvergstjernen fra en avstand hvor det ikke er for varmt eller kaldt. Med andre ord en temperaturer hvor liv - slik vi kjenner det - kan oppstå.

Posisjonen til den lyssvake røde dvergen LHS 1140 i stjernebildet Hvalfisken. Grafikk: ESO
Posisjonen til den lyssvake røde dvergen LHS 1140 i stjernebildet Hvalfisken. Grafikk: ESO Vis mer

Oppdaget fra bakken

Oppdagelsen blir presentert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature torsdag 20. april. I pressemeldingen sendt ut fra ESO heter det også at planeten med det fengende navnet LHS 1140b trolig har beholdt mesteparten av atmosfæren sin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis det er tilfellet er i så fall to store forutsetninger for liv slik vi kjenner det, tilstede på planeten.

- Hvis en eksoplanet er i den beboelige sonen, kan det være flytende vann der. Hvis den har en atmosfære, kan det være oksygen der. Og hvis man oppdager oksygen i en atmosfære er det tegn på at det foregår biologiske prosesser på overflater, sier Øystein Elgarøy, professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet.

LA SILLA: ESOs anlegg La Silla i Chile medvirket til oppdagelsen av eksoplaneten LHS 1140b. Foto: Serge Brunier / ESO
LA SILLA: ESOs anlegg La Silla i Chile medvirket til oppdagelsen av eksoplaneten LHS 1140b. Foto: Serge Brunier / ESO Vis mer

Hvordan sammensetningen av atmosfæren på LHS 1140b er, vet man ikke ennå. ESO regner med å ta i bruk verdens største teleskop E-ELT i 2024. E-ELT er en forkortelse for «European Extremely Large Telescope», også et fengende navn ESO står bak.

Oppdagelsen ble gjort ved hjelp av ESOs teleskoper på deres anlegg i La Silla i Chile. Det gjør oppdagelsen mer prisverdig.

- Generelt er det vanskeligere å observe fenomener i rommet fra bakken enn fra rommet. Man har blant annet Jordas atmosfære imellom, men med årene har man blitt veldig flinke til å korrigere for de forstyrrelsene, sier Elgarøy.

Målte forskjell i lys

I grove trekk er måten man oppdager eksoplaneter gjort ved å måle lysstyrke til stjerner man tror eksoplanetene går i bane rundt. Når eksoplanetene beveger seg foran stjerna blokkerer planetene noe av lyskilden. Forskjellen er ørliten, og da NASA presenterte sitt gigantfunn i februar hadde de brukt samme metode.

- Det er fantastisk at vi nå klarer å finne planeter som går i bane rundt andre stjerner, og veldig imponerende at man klarer å lese disse små fingeravtrykkene, sa Elgarøy da.

Nå er det altså funnet 359 jordlignende eksoplaneter av 3475 vanlige eksoplaneter som har én eller flere fellesstrekk med Jorda. Hvis inndelingen er representativ, øker det sjansene betraktelig for at det eksisterer liv i verdensrommet andre steder enn på jorda, mener Elgarøy.

- Det kan godt hende at alle de 359 jordlignende planetene de har funnet så langt, er livløse. Men ut fra 3475 vanlige eksoplaneter har man altså funnet 359 jordlignende eksoplaneter hvor det kan være liv. Hvis det er representativt for alle eksoplaneter, betyr det at må finnes ganske mange jordlignende planeter i bebolige soner der ute. Ganger man det opp begynner man å nærme seg en posisjon hvor man kan si at det ville ha vært rart hvis det ikke finnes liv der ut, sier Elgarøy.