FUNN: På et jorde utenfor byen Aunslev på Østfyn gjorde metalldetektoren til Dennis Fabricius Holm utslag, og etter litt gravearbeid dukket det opp et lite krusifiks av gull. Foto: Vikingemuseet Ladby
FUNN: På et jorde utenfor byen Aunslev på Østfyn gjorde metalldetektoren til Dennis Fabricius Holm utslag, og etter litt gravearbeid dukket det opp et lite krusifiks av gull. Foto: Vikingemuseet LadbyVis mer

Dennis gikk rundt på jordet med metalldetektor. Det han fant kan endre Danmarks historie

Funnet med metalldetektor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Da danske Dennis Fabricius Holm kom tidlig hjem fra jobb fredag for ei uke siden, bestemte han seg for å dyrke hobbyen sin i det fine været. Han tok med seg metalldetektoren ut på skattejakt.

Lite visste han at han denne fredagen skulle gjøre et funn som kan endre forståelsen av historien til den danske kristendommen.

Helt på jordet På et jorde utenfor byen Aunslev på Østfyn gjorde detektoren utslag, og etter litt gravearbeid dukket det opp et lite krusifiks av gull.

- Jeg sluttet tidlig på jobben, så jeg tenkte jeg skulle bruke et par timer med metalldetektoren min og plutselig fant jeg noe. Etter at jeg avdekket krusifikset i gjørma, har jeg ikke klart å tenke på noe annet, sier Holm til danske DR.

Holm la så ut bilder av smykket på sosiale medier, og ikke lenge etterpå begynte venner og bekjente å si at han burde kontakte et museum. Her kom Vikingmuseet Ladby på banen.

Krusifiks Det fire centimeter lange krusifikset er satt sammen av fine gulltråder, og ekspertene anslår det til å være fra år 900. Det er dermed den tidligste avbildingen av Jesus i Danmark, og ble trolig båret av en viking-kvinne.

- Figuren gjør at vi nå kan gå ut fra at danskene var kristne tidligere enn først antatt. Dette er et funn det kommer til å bli skrevet om i framtidens historiebøker, sier kurator Malene Refshauge Beck ved Østfyns Museer.

- Det er et absolutt sensasjonelt funn.

Til danske TV2 sier Holm at han fortsatt ikke helt har kommet over det overraskende funnet.

- Jeg har knapt sovet. Det har vært overveldende, og jeg tror ikke jeg helt har forstått at dette funnet kan påvirke danmarks historie. Det er vanskelig å fatte, sier han.

Egyptiske glassperler Oppdagelsen blir annonsert kort tid etter at et annet funn fikk danske og franske arkeologer til å heve øyebrynene. I forrige uke ble det nemlig kjent at det i flere danske graver ble avdekket en rekke glassperler som er omlag 3400 år gamle.

Disse perlene skal komme fra det samme glassverkstedet som prydet den egyptiske faraoen Tutankhamon til hans begravelse. I alt ble det funnet 271 glassperler på 51 ulike gravsteder i Danmark - 23 av disse blå perlene stammer altså fra samme produsent. Det skrev den israelske nyhetsformidleren Haaretz.

Museumsdirektør ved Moesgårds Museum, Jeanette Varberg, var delaktig i forskergruppa som har undersøkt funnet. Hun har også en god forklaring på hvordan glassperlene har endt opp i Danmark.

- Danmark er rikt på rav, og på den tiden var det hoved-handelsvaren i Norden.

Varberg forteller videre at spesielt de blå perlene må ha blitt høyt verdsatt i Norden. De minner nemlig om lasurstein.

- Lasurstein var den mest verdifulle edelsteinen i Norden på slutten av bronsealderen. Blått glass var det nest beste. Her i nord må det nesten ha blitt sett på som magisk - som en del av himmelen, sier hun.

2000 mystiske gullspiraler Også i fjor sommer havnet Danmark på det arkeologiske verdenskartet da det ble avdekket opp mot 2000 gullspiraler på et jorde ved Boeslunde på Sjælland.

Arkeologene sa selv at de aldri har sett noe lignende, og at de ikke vet hva de har brukt til. Det er det første funnet av dette slaget i Danmark.

Spiralene er omlag tre centimeter lange, og er laget av en meget tynn flat gulltråd, skriver Nationalmuseet på sin hjemmeside. Det er anslått at de stammer fra bronsealderen i tidsrommet 900-700 før vår tidsregning.

Museumsinspektør Flemming Kaul sier at det er uvisst hva spiralene ble brukt til, men lanserer likevel noen teorier.

- Kanskje var de festet på snorer som igjen har sittet som små frynser på en hatt eller en parasol. Kanskje har de vært flettet inn i hår, eller festet på klær. Faktum er at det vet vi ikke sikkert, men personlig tror jeg at det har vært en del av drakten til en prestekonge, sier han.

Bakgrunnen for at Kaul og Kristen Christensen gjorde funnet, var at det for to år siden ble funnet fire armringer av gull på samme området.